< Psalm 123 >
1 Ein Wallfahrtslied. Zu dir erhebe ich meine Augen, der du im Himmel thronst.
Ein song til høgtidsferderne. Til deg lyfter eg augo mine, du som sit i himmelen.
2 Siehe, wie die Augen der Knechte auf die Hand ihres Herrn, wie die Augen der Magd auf die Hand ihrer Gebieterin, so sind unsre Augen auf den HERRN, unsern Gott, gerichtet, bis er sich unser erbarmt.
Sjå, som augo til tenarar skodar på handi åt herrarne sine, som augo til tenestgjenta på handi åt frua si, soleis skodar våre augo upp til Herren, vår Gud, til dess han vert oss nådig.
3 Erbarme dich unser, o HERR! Erbarme dich unser; denn wir sind der Verachtung gründlich satt!
Ver oss nådig, Herre, ver oss nådig! for me er ovleg metta med vanvyrdnad.
4 Gründlich satt ist unsre Seele des Spottes der Übermütigen, der Verachtung der Stolzen!
Ovleg metta er vår sjæl med spott ifrå dei kaute, med vanvyrdnad frå valdsmenner.