< Psalm 103 >
1 Von David. Lobe den HERRN, meine Seele, und alles, was in mir ist, seinen heiligen Namen!
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 Lobe den HERRN, meine Seele, und vergiß nicht, was er dir Gutes getan!
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 Der dir alle deine Sünden vergibt und alle deine Gebrechen heilt;
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 der dein Leben vom Verderben erlöst, der dich krönt mit Gnade und Barmherzigkeit;
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 der dein Alter mit Gutem sättigt, daß du wieder jung wirst wie ein Adler.
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 Der HERR übt Gerechtigkeit und schafft allen Unterdrückten Recht.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 Er hat seine Wege Mose kundgetan, den Kindern Israel seine Taten.
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 Barmherzig und gnädig ist der HERR, geduldig und von großer Güte.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Er wird nicht immerdar hadern und nicht ewiglich zürnen.
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 Er hat nicht mit uns gehandelt nach unsern Sünden und uns nicht vergolten nach unsrer Missetat;
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 denn so hoch der Himmel über der Erde ist, so groß ist seine Gnade über die, so ihn fürchten;
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 so fern der Morgen ist vom Abend, hat er unsre Übertretung von uns entfernt.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 Wie sich ein Vater über Kinder erbarmt, so erbarmt sich der HERR über die, so ihn fürchten;
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 denn er weiß, was für ein Gemächte wir sind; er denkt daran, daß wir Staub sind.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 Eines Menschen Tage sind wie Gras; er blüht wie eine Blume auf dem Felde;
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 wenn ein Wind darüber geht, so ist sie nimmer da, und ihre Stätte kennt sie nicht mehr;
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 aber die Gnade des HERRN währt von Ewigkeit zu Ewigkeit über die, so ihn fürchten, und seine Gerechtigkeit auf Kindeskind;
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 bei denen, die seinen Bund bewahren und an seine Gebote gedenken, sie zu tun.
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Der HERR hat seinen Thron im Himmel gegründet, und seine Herrschaft erstreckt sich über alles.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 Lobet den HERRN, ihr seine Engel, ihr starken Helden, die ihr seinen Befehl ausrichtet, gehorsam der Stimme seines Worts!
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 Lobet den HERRN, alle seine Heerscharen, seine Diener, die ihr seinen Willen tut!
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 Lobet den HERRN, alle seine Werke, an allen Orten seiner Herrschaft! Lobe den HERRN, meine Seele!
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!