< Psalm 92 >
1 Ein Psalm; ein Lied für den Sabbattag. Köstlich ist’s, dem HERRN zu danken,
Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
2 am Morgen deine Gnade zu künden und deine Treue in den Nächten
å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
3 zum Klang zehnsaitigen Psalters und zur Harfe, zum Saitenspiel auf der Zither.
med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
4 Denn du hast mich erfreut, o HERR, durch dein Tun, ob den Werken deiner Hände juble ich.
For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
5 Wie groß sind deine Werke, o HERR, gewaltig tief sind deine Gedanken!
Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
6 Nur ein unvernünft’ger Mensch erkennt das nicht, nur ein Tor sieht dies nicht ein.
Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
7 Wenn die Gottlosen sprossen wie Gras und alle Übeltäter blühen, so ist’s doch nur dazu, damit sie für immer vertilgt werden.
Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
8 Du aber thronst auf ewig in der Höhe, HERR!
Men du, Herre, er høg i all æva.
9 Denn wahrlich deine Feinde, o HERR, ja wahrlich deine Feinde kommen um: alle Übeltäter werden zerstreut.
For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
10 Doch mein Horn erhöhst du wie das eines Wildstiers, hast allzeit mich gesalbt mit frischem Öl;
Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
11 mein Auge wird sich weiden an meinen Feinden; vom Geschick der Bösen, die sich gegen mich erheben, wird mein Ohr mit Freuden hören.
Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
12 Der Gerechte sproßt gleich dem Palmbaum, er wächst wie auf dem Libanon die Zeder.
Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
13 Gepflanzt im Hause des HERRN, sprossen sie reich in den Vorhöfen unsers Gottes,
Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
14 tragen Frucht noch im Greisenalter, sind voller Saft und frischbelaubt,
Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
15 um zu verkünden, daß der HERR gerecht ist, mein Fels, an dem kein Unrecht haftet.
til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.