< Psalm 92 >
1 Ein Psalm; ein Lied für den Sabbattag. Köstlich ist’s, dem HERRN zu danken,
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 am Morgen deine Gnade zu künden und deine Treue in den Nächten
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 zum Klang zehnsaitigen Psalters und zur Harfe, zum Saitenspiel auf der Zither.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 Denn du hast mich erfreut, o HERR, durch dein Tun, ob den Werken deiner Hände juble ich.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 Wie groß sind deine Werke, o HERR, gewaltig tief sind deine Gedanken!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 Nur ein unvernünft’ger Mensch erkennt das nicht, nur ein Tor sieht dies nicht ein.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 Wenn die Gottlosen sprossen wie Gras und alle Übeltäter blühen, so ist’s doch nur dazu, damit sie für immer vertilgt werden.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 Du aber thronst auf ewig in der Höhe, HERR!
Men du er høi til evig tid, Herre!
9 Denn wahrlich deine Feinde, o HERR, ja wahrlich deine Feinde kommen um: alle Übeltäter werden zerstreut.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 Doch mein Horn erhöhst du wie das eines Wildstiers, hast allzeit mich gesalbt mit frischem Öl;
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 mein Auge wird sich weiden an meinen Feinden; vom Geschick der Bösen, die sich gegen mich erheben, wird mein Ohr mit Freuden hören.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 Der Gerechte sproßt gleich dem Palmbaum, er wächst wie auf dem Libanon die Zeder.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 Gepflanzt im Hause des HERRN, sprossen sie reich in den Vorhöfen unsers Gottes,
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 tragen Frucht noch im Greisenalter, sind voller Saft und frischbelaubt,
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 um zu verkünden, daß der HERR gerecht ist, mein Fels, an dem kein Unrecht haftet.
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.