< Psalm 80 >
1 Dem Musikmeister, nach (der Singweise = Melodie) »Lilien(rein) ist das Zeugnis«; von Asaph ein Psalm. O Hirte Israels, merk auf,
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Als Anführer Ephraims und Benjamins und Manasses biete deine Heldenkraft auf und komm uns zu Hilfe!
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 O Gott (der Heerscharen), stelle uns wieder her und laß dein Angesicht leuchten, damit uns Rettung widerfährt!
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 O HERR, Gott der Heerscharen, wie lange noch raucht dein Zorn trotz der Gebete deines Volkes?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Du hast uns Tränenbrot essen lassen und uns eimerweise getränkt mit Tränen;
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 du hast uns gemacht zum Zankapfel unsern Nachbarn, und unsere Feinde spotten über uns.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 O Gott der Heerscharen, stelle uns wieder her und laß dein Angesicht leuchten, damit uns Rettung widerfährt!
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Einen Weinstock hast aus Ägypten du ausgehoben, hast Heidenvölker vertrieben, ihn eingepflanzt,
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 hast weiten Raum vor ihm her geschafft, daß er Wurzeln schlug und das Land erfüllte;
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 die Berge wurden von seinem Schatten bedeckt und von seinen Reben die Zedern Gottes;
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 er streckte seine Ranken aus bis ans Meer und seine Schößlinge bis zum Euphratstrom.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Warum hast du sein Gehege eingerissen, so daß alle ihn zerpflücken, die des Weges ziehn?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 Es zerwühlt ihn der Eber aus dem Walde, und die Tiere des Feldes fressen ihn kahl.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 O Gott der Heerscharen, kehre doch zurück, schaue vom Himmel nieder und blicke her und nimm dich dieses Weinstocks an,
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 des Setzlings, den deine Rechte gepflanzt, und des Schößlings, den du dir großgezogen!
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 Er ist mit Feuer verbrannt, ist abgehauen: vor dem Zornblick deines Angesichts kommen sie um.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Halte schirmend die Hand über den Mann deiner Rechten, den Menschensohn, den du dir großgezogen:
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 so wollen wir nimmer von dir weichen! Schenke uns neues Leben, so wollen wir deinen Namen preisen!
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 O HERR, Gott der Heerscharen, stelle uns wieder her, laß dein Angesicht leuchten, damit uns Rettung widerfährt!
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!