< Psalm 61 >

1 Dem Musikmeister über das Saitenspiel; von David. Höre, o Gott, mein lautes Rufen,
Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2 Vom Ende der Erde ruf’ ich zu dir, da mein Herz verschmachtet. Auf einen Felsen, der mir zu hoch ist, wollest du mich führen!
Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3 Denn du bist mir stets eine Zuflucht gewesen, ein starker Turm vor dem Feinde.
For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4 Könnt’ ich doch allzeit weilen in deinem Zelt, im Schutze deiner Flügel mich bergen! (SELA)
La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! (Sela)
5 Denn du, Gott, hörst auf meine Gelübde, hast Besitz (mir) gewährt, wie die ihn erhalten, die deinen Namen fürchten.
For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6 Füge neue Tage den Tagen des Königs hinzu, laß seine Jahre dauern für und für!
Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7 Ewig möge er thronen vor Gottes Angesicht! Entbiete Gnade und Treue, daß sie ihn behüten!
han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8 Dafür will ich ewig deinem Namen lobsingen, auf daß ich meine Gelübde bezahle Tag für Tag.
Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

< Psalm 61 >