< Psalm 33 >
1 Jubelt, ihr Gerechten, über den HERRN! Den Aufrichtigen ziemet Lobgesang.
Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
2 Preiset den HERRN mit der Zither, spielt ihm auf zehnsaitiger Harfe!
Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
3 Singt ihm ein neues Lied, laßt laut die Saiten erklingen mit Jubelschall!
Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
4 Denn das Wort des HERRN ist wahrhaftig, und in all seinem Tun ist er treu;
For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
5 er liebt Gerechtigkeit und Recht; von der Gnade des HERRN ist die Erde voll.
Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
6 Durch das Wort des HERRN sind die Himmel geschaffen, und ihr ganzes Heer durch den Hauch seines Mundes.
Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
7 Er türmt die Wasser des Meeres auf wie einen Wall und legt die Fluten in Vorratskammern.
Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
8 Es fürchte den HERRN die ganze Erde, vor ihm müssen beben alle Erdenbewohner;
All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
9 denn er sprach: da geschah’s; er gebot: da stand es da.
For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
10 Der HERR hat den Ratschluß der Heiden zerschlagen, die Gedanken der Völker vereitelt.
Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
11 Der Ratschluß des HERRN bleibt ewig bestehn, seines Herzens Gedanken von Geschlecht zu Geschlecht.
Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
12 Wohl dem Volk, dessen Gott der HERR ist, dem Volk, das zum Eigentum er sich erwählt hat!
Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
13 Vom Himmel blickt der HERR herab, sieht alle Menschenkinder;
Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
14 von der Stätte, wo er wohnt, überschaut er alle Bewohner der Erde,
Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
15 er, der allen ihr Herz gestaltet, der acht hat auf all ihr Tun.
han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
16 Ein König ist nicht geschützt durch große Heeresmacht, ein Kriegsheld rettet sich nicht durch große Kraft;
Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
17 betrogen ist, wer von Rossen die Rettung erhofft, denn trotz all ihrer Stärke vermögen sie nicht zu retten.
Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
18 Bedenke: das Auge des HERRN ruht auf denen, die ihn fürchten, auf denen, die seiner Gnade harren,
Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
19 auf daß er ihre Seele vom Tode errette und sie am Leben erhalte in Hungersnot.
til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
20 Unsre Seele harret des HERRN: unsre Hilfe und unser Schild ist er.
Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
21 Ja, seiner freut sich unser Herz, denn auf seinen heiligen Namen vertrauen wir.
For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
22 Deine Gnade walte über uns, o HERR, gleichwie wir auf dich geharrt haben!
Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!