< Psalm 130 >

1 Ein Wallfahrtslied. Aus der Tiefe rufe ich, HERR, zu dir:
Ein song til høgtidsferderne. Or djupet ropar eg på deg, Herre!
2 »Allherr, höre auf meine Stimme,
Herre, høyr på mi røyst, lat dine øyro merka mi bønerøyst!
3 Wenn du, HERR, Sünden behalten willst, o Allherr, wer kann bestehn!
Dersom du, Herre, vil gøyma på misgjerningar, Herre, kven kann då standa?
4 Doch bei dir ist die Vergebung, auf daß man dich fürchte.
For hjå deg er forlatingi, at dei skal ottast deg.
5 Ich harre des HERRN, meine Seele harrt, und ich warte auf sein Wort;
Eg vonar på Herren, mi sjæl vonar, og eg ventar på hans ord.
6 meine Seele harrt auf den Allherrn sehnsuchtsvoller als Wächter auf den Morgen.
Mi sjæl ventar på Herren meir enn vaktmenner på morgonen, vaktmenner på morgonen.
7 Sehnsuchtsvoller als Wächter auf den Morgen harre, Israel, auf den HERRN! Denn beim HERRN ist die Gnade und Erlösung bei ihm in Fülle,
Venta, Israel, på Herren! for hjå Herren er nåden, og stor utløysing er hjå honom.
8 und er wird Israel erlösen von allen seinen Sünden.
Og han skal løysa Israel frå alle deira misgjerningar.

< Psalm 130 >