< Psalm 94 >

1 HERR Gott, des die Rache ist, Gott, des die Rache ist, erscheine!
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Erhebe dich, du Richter der Welt; vergilt den Hoffärtigen, was sie verdienen!
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 HERR, wie lange sollen die Gottlosen, wie lange sollen die Gottlosen prahlen
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 und so trotziglich reden, und alle Übeltäter sich so rühmen?
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 HERR, sie zerschlagen dein Volk und plagen dein Erbe.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 Witwen und Fremdlinge erwürgen sie und töten die Waisen
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 und sagen: Der HERR siehet's nicht und der Gott Jakobs achtet's nicht.
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Merket doch, ihr Narren unter dem Volk, und ihr Toren, wann wollt ihr klug werden?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 Der das Ohr gepflanzet hat, sollte der nicht hören? Der das Auge gemacht hat, sollte der nicht sehen?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 Der die Heiden züchtiget, sollte der nicht strafen? der die Menschen lehret, was sie wissen.
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 Aber der HERR weiß die Gedanken der Menschen, daß sie eitel sind.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Wohl dem, den du, HERR, züchtigest und lehrest ihn durch dein Gesetz,
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 daß er Geduld habe, wenn's übel gehet, bis dem Gottlosen die Grube bereitet werde.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 Denn der HERR wird sein Volk nicht verstoßen noch sein Erbe verlassen.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 Denn Recht muß doch Recht bleiben, und dem werden alle frommen Herzen zufallen.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Wer stehet bei mir wider die Boshaftigen? Wer tritt zu mir wider die Übeltäter?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 Wo der HERR mir nicht hülfe, so läge meine Seele schier in der Stille.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 Ich sprach: Mein Fuß hat gestrauchelt; aber deine Gnade, HERR, hielt mich.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 Ich hatte viel Bekümmernisse in meinem Herzen; aber deine Tröstungen ergötzeten meine Seele.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Du wirst ja nimmer eins mit dem schädlichen Stuhl, der das Gesetz übel deutet.
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 Sie rüsten sich wider die Seele des Gerechten und verdammen unschuldig Blut.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 Aber der HERR ist mein Schutz; mein Gott ist der Hort meiner Zuversicht.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 Und er wird ihnen ihr Unrecht vergelten und wird sie um ihre Bosheit vertilgen; der HERR, unser Gott, wird sie vertilgen.
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.

< Psalm 94 >