< Psalm 78 >

1 Eine Unterweisung Assaphs. Höre, mein Volk, mein Gesetz; neiget eure Ohren zu der Rede meines Mundes!
Se yon chante Asaf. Pèp mwen yo, koute sa m'ap moutre nou! Louvri zòrèy nou pou n' tande sa m'ap di!
2 Ich will meinen Mund auftun zu Sprüchen und alte Geschichte aussprechen,
Mwen pral pale ak nou, pou m' fè nou konnen sa ki te pase nan tan lontan,
3 die wir gehöret haben und wissen und unsere Väter uns erzählet haben,
bagay nou te tande nan zòrèy nou, bagay nou tout te konnen, bagay zansèt nou yo te konn rakonte nou.
4 daß wir's nicht verhalten sollen ihren Kindern, die hernach kommen, und verkündigen den Ruhm des HERRN und seine Macht und Wunder, die er getan hat.
Nou p'ap kache bagay sa yo pou pitit nou yo pa konnen yo. N'ap fè lwanj Seyè a devan timoun k'ap vini yo. N'ap fè yo konnen jan l' gen pouvwa, jan l' gen fòs, jan li fè gwo mèvèy.
5 Er richtete ein Zeugnis auf in Jakob und gab ein Gesetz in Israel, das er unsern Vätern gebot, zu lehren ihre Kinder,
Li te di pèp Izrayèl la sa pou li fè. Li te bay pitit pitit Jakòb yo kòmandman li yo. Li te mande zansèt nou yo pou yo te moutre pitit yo lalwa Bondye a,
6 auf daß die Nachkommen lerneten und die Kinder, die noch sollten geboren werden, wenn sie aufkämen, daß sie es auch ihren Kindern verkündigten,
pou timoun ki fenk fèt yo ka konnen l', pou yo menm tou, lè yo grandi, yo ka fè pitit pa yo konnen l'.
7 daß sie setzten auf Gott ihre Hoffnung und nicht vergäßen der Taten Gottes und seine Gebote hielten,
Konsa yo menm tou, y'a mete konfyans yo nan Bondye. Yo p'ap bliye sa li te fè. Y'a toujou obeyi kòmandman li yo.
8 und nicht würden wie ihre Väter, eine abtrünnige und ungehorsame Art, welchen ihr Herz nicht fest war, und ihr Geist nicht treulich hielt an Gott;
Konsa yo p'ap tankou zansèt yo ki te fè tèt ak Bondye, ki te derefize fè sa li te mande yo fè, ki pa t' janm gen yon konfyans fèm nan Bondye, ki pa t' kenbe pawòl yo ak Bondye.
9 wie die Kinder Ephraim, so geharnischt den Bogen führeten, abfielen zur Zeit des Streits.
Pitit Efrayim yo se moun ki konn goumen, ki fò nan tire flèch. Men, yo kouri lè batay mare.
10 Sie hielten den Bund Gottes nicht und wollten nicht in seinem Gesetz wandeln,
Yo pa t' kenbe kontra Bondye te pase ak yo a. Yo derefize fè sa li te mande yo fè.
11 und vergaßen seiner Taten und seiner Wunder, die er ihnen erzeiget hatte.
Yo fè espre, yo bliye sa li te fè, tout mèvèy li te fè yo wè.
12 Vor ihren Vätern tat er Wunder in Ägyptenland, im Felde Zoan.
Wi, se devan je zansèt yo Bondye te fè mirak nan peyi Lejip, nan plenn Zoan an.
13 Er zerteilete das Meer und ließ sie durchhin gehen; und stellete das Wasser wie eine Mauer.
Li fann lanmè a an de, li fè yo pase nan mitan l'. Li fè dlo yo kanpe dwat tankou miray.
14 Er leitete sie des Tages mit einer Wolke und des Nachts mit einem hellen Feuer.
Pou l' moutre yo chemen pou yo pran, lajounen li ba yo yon nwaj, lannwit li ba yo yon dife ki t'ap mache devan yo.
15 Er riß die Felsen in der Wüste und tränkete sie mit Wasser die Fülle;
Li fann gwo wòch nan dezè a, li ba yo kont dlo pou yo bwè.
16 und ließ Bäche aus dem Felsen fließen, daß sie hinabflossen wie Wasserströme.
Li fè sous dlo pete nan wòch la, li fè dlo koule tankou dlo larivyè.
17 Noch sündigten sie weiter wider ihn und erzürneten den höchsten in der Wüste;
Men, yo pa t' sispann fè peche kont Bondye, yo revòlte dèyè Bondye ki anwo nan syèl la, lè yo te nan dezè a.
18 und versuchten Gott in ihrem Herzen, daß sie Speise forderten für ihre Seelen;
Yo te vle sonde Bondye: yo mande pou l' ba yo manje yo te vle manje a.
19 und redeten wider Gott und sprachen: Ja, Gott sollte wohl können einen Tisch bereiten in der Wüste!
Yo pale Bondye mal, yo di: -Eske Bondye ka mete manje sou tab nan mitan dezè sa a?
20 Siehe, er hat wohl den Felsen geschlagen, daß Wasser flossen und Bäche sich ergossen; aber wie kann er Brot geben und seinem Volk Fleisch verschaffen?
Wi, se vre. Li frape wòch la: Dlo koule kou larivyè. Men, èske li kapab ban nou pen? Eske li ka bay pèp li a vyann?
21 Da nun das der HERR hörete, entbrannte er, und Feuer ging an in Jakob und Zorn kam über Israel,
Lè Seyè a tande sa, li fè kòlè. Se te tankou yon dife li te limen dèyè pitit Jakòb yo. Li vin ankòlè anpil sou yo,
22 daß sie nicht glaubeten an Gott und hoffeten nicht auf seine Hilfe.
paske yo pa t' gen konfyans nan Bondye, yo pa t' kwè li ta kapab delivre yo.
23 Und er gebot den Wolken droben und tat auf die Türen des Himmels;
Li pale ak nwaj yo ki anwo nan syèl la, li ba yo lòd pou yo louvri pòt syèl la.
24 und ließ das Man auf sie regnen, zu essen, und gab ihnen Himmelbrot.
Li grennen laman sou yo pou yo manje. Li ba yo manje farin ki soti nan syèl la.
25 Sie aßen Engelbrot; er sandte ihnen Speise die Fülle.
Se konsa, yo manje manje zanj Bondye yo. Li ba yo manje pou yo manje plen vant yo.
26 Er ließ weben den Ostwind unter dem Himmel und erregte durch seine Stärke den Südwind.
Lèfini, li fè yon van lès soufle nan syèl la. Avèk pouvwa li, li fè yon van leve soti nan sid.
27 Und ließ Fleisch auf sie regnen wie Staub und Vögel wie Sand am Meer;
Li grennen vyann sou yo tankou pousyè. Li fè zwazo soti nan syèl la tonbe atè, tankou sab bò lanmè.
28 und ließ sie fallen unter ihr Lager allenthalben, da sie wohneten.
Li fè yo tonbe nan mitan kote yo te rete a, tout bò kay yo.
29 Da aßen sie und wurden allzu satt; er ließ sie ihre Lust büßen.
Yo tout te manje plen vant yo. Bondye ba yo tou sa yo te anvi.
30 Da sie nun ihre Lust gebüßet hatten und sie noch davon aßen,
Men, yo pa t' ankò fin manje, yo pa t' ankò fin plen vant yo, manje a te nan bouch yo toujou,
31 da kam der Zorn Gottes über sie und erwürgete die Vornehmsten unter ihnen und schlug danieder die Besten in Israel.
lè Bondye fache sou yo. Li touye pi gwonèg nan mitan yo, li kraze tout jenn gason nan peyi Izrayèl la.
32 Aber über das alles sündigten sie noch mehr und glaubten nicht an seine Wunder.
Atousa, pèp la donnen pi rèd nan fè peche. Yo pa t' vle kwè nan mirak sa yo.
33 Darum ließ er sie dahinsterben, daß sie nichts erlangeten, und mußten ihr Leben lang geplaget sein.
Se konsa, li fè lavi yo disparèt tankou lafimen. Li sezi yo, yo mouri frèt.
34 Wenn er sie erwürgete, suchten sie ihn und kehreten sich frühe zu Gott
Li te fè detwa ladan yo mouri. Se lè sa a yo tounen vin jwenn li, yo chanje lavi yo, yo lapriyè nan pye li.
35 und gedachten, daß Gott ihr Hort ist und Gott der Höchste ihr Erlöser ist,
Yo vin chonje se Bondye ki te pwoteksyon yo. Se Bondye anwo nan syèl la ki te delivre yo.
36 und heuchelten ihm mit ihrem Munde und logen ihm mit ihrer Zunge.
Men, tout bèl pawòl sa yo, se te manti. Tou sa yo t'ap di a, se te pawòl nan bouch.
37 Aber ihr Herz war nicht fest an ihm und hielten nicht treulich an seinem Bunde.
Yo pa t' sensè avè li, yo pa t' kenbe kontra li te pase ak yo.
38 Er aber war barmherzig und vergab die Missetat und vertilgte sie nicht; und wendete oft seinen Zorn ab und ließ nicht seinen ganzen Zorn gehen.
Men, paske Bondye te gen pitye pou yo, li padonnen peche yo, li pa t' touye yo. Anpil fwa menm, li kenbe, li pa t' fè kòlè sou yo. Li pa t' kite kòlè l' tonbe sou yo.
39 Denn er gedachte, daß sie Fleisch sind, ein Wind, der dahinfähret und nicht wiederkommt.
Li chonje se moun yo ye, se pase y'ap pase tankou van k'ap soufle.
40 Sie erzürneten ihn gar oft in der Wüste und entrüsteten ihn in der Einöde.
Men, se pa ni de ni twa fwa yo te leve dèyè li nan dezè a! Se pa ni de ni twa fwa yo te fè l' fè kòlè!
41 Sie versuchten Gott immer wieder und meisterten den Heiligen in Israel.
Se tout tan yo t'ap tante Seyè a! Se tout tan yo t'ap pwovoke Bondye pèp Izrayèl la, ki yon Bondye apa!
42 Sie dachten nicht an seine Hand des Tages, da er sie erlösete von den Feinden,
Yo bliye jan li gen pouvwa. Yo bliye lè li te sove yo anba lènmi yo,
43 wie er denn seine Zeichen in Ägypten getan hatte und seine Wunder im Lande Zoan,
lè li te fè gwo mirak ak bèl mèvèy nan peyi Lejip, nan plenn Zoan an.
44 da er ihr Wasser in Blut wandelte, daß sie ihre Bäche nicht trinken konnten;
Li fè dlo larivyè yo tounen san. Pesonn pa t' ka bwè dlo sa yo.
45 da er Ungeziefer unter sie schickte, die sie fraßen, und Kröten, die sie verderbeten,
Li voye mouchavè sou yo pou devore yo. Li voye krapo pou detwi yo.
46 und gab ihr Gewächs den Raupen und ihre Saat den Heuschrecken;
Li voye krikèt vèt pou manje rekòt yo, chwalbwa pou devore tout jaden yo.
47 da er ihre Weinstöcke mit Hagel schlug und ihre Maulbeerbäume mit Schloßen;
Li touye pye rezen yo ak lagrèl, li touye pye sikomò yo ak fredi.
48 da er ihr Vieh schlug mit Hagel und ihre Herden mit Strahlen;
Li touye tout bèt jaden nan savann yo ak lagrèl, li touye bann mouton yo ak loray.
49 da er böse Engel unter sie sandte in seinem grimmigen Zorn und ließ sie toben und wüten und Leid tun;
Li te ankòlè anpil sou yo, li te move, li te fache. Li fè anpil malè tonbe sou yo. Li voye yon lame zanj pou detwi yo.
50 da er seinen Zorn ließ fortgehen und ihre Seelen vor dem Tode nicht verschonete und ließ ihr Vieh an der Pestilenz sterben;
Li kite kòlè l' pase sou yo, li pa t' sove lavi yo yonn. Li lage yon epidemi ki t'ap fini ak yo.
51 da er alle Erstgeburt in Ägypten schlug, die ersten Erben in den Hütten Hams.
Li touye tout premye pitit gason ki nan peyi Lejip la, tout premye pitit gason nan laras Kam lan.
52 Und ließ sein Volk ausziehen wie Schafe und führete sie wie eine Herde in der Wüste.
Lèfini, tankou yon bann mouton, li mennen pèp li ale, li kondi yo nan mitan dezè a.
53 Und er leitete sie sicher, daß sie sich nicht fürchteten; aber ihre Feinde bedeckte das Meer.
Li mennen yo san danje san malè. Yo pa t' bezwen pè anyen. Men, lanmè a te kouvri tout lènmi yo.
54 Und brachte sie in seine heilige Grenze, zu diesem Berge, den seine Rechte erworben hat.
Li fè yo rive sou fwontyè peyi li te chwazi pou li a, toupre mòn li te pran ak fòs kouraj li a.
55 Und vor ihnen her die Völker und ließ ihnen das Erbe austeilen und ließ in jener Hütten die Stämme Israels wohnen.
Li mete lòt nasyon yo deyò pou bay pèp li a plas. Li separe tè a, li bay chak branch fanmi Izrayèl la pa yo. Li kite yo moute kay yo kote lènmi yo te rete.
56 Aber sie versuchten und erzürneten Gott, den Höchsten, und hielten seine Zeugnisse nicht;
Men, yo kenbe tèt ak Bondye ki gen tout pouvwa a. Yo t'ap wè jouk ki bò li te ye ak yo: Yo pa fè sa li te mande yo fè!
57 und fielen zurück und verachteten alles, wie ihre Väter, und hielten nicht, gleichwie ein loser Bogen;
Yo pa kenbe pawòl yo. Yo vire do ba li tankou zansèt yo te fè. Yo pati sou move pye, yo mal derape.
58 und erzürneten ihn mit ihren Höhen und reizeten ihn mit ihren Götzen.
Yo fè l' fache paske yo bati tanp pou lòt bondye yo, yo pòte l' fè jalouzi poutèt vye zidòl yo.
59 Und da das Gott hörete, entbrannte er und verwarf Israel sehr,
Bondye fache lè li wè sa. Se konsa li voye pèp Izrayèl la jete.
60 daß er Seine Wohnung zu Silo ließ fahren, die Hütte, da er unter Menschen wohnete;
Li kite kay li te genyen Silo a, kote li t'ap viv pami moun sou latè a.
61 und gab ihre Macht ins Gefängnis und ihre HERRLIchkeit in die Hand des Feindes;
Li kite lènmi yo pran Bwat Kontra a, ki te garanti pouvwa li ak fòs li nan mitan yo, li kite yo pote l' ale.
62 und übergab sein Volk ins Schwert und entbrannte über sein Erbe.
Li te fache nèt sou pèp li a, li kite lènmi touye yo nan lagè.
63 Ihre junge Mannschaft fraß das Feuer, und ihre Jungfrauen mußten ungefreiet bleiben.
Jenn gason yo mouri nan dife. Jenn fi yo pa jwenn pesonn pou marye ak yo.
64 Ihre Priester fielen durchs Schwert, und waren keine Witwen, die da weinen sollten.
Tout prèt yo mouri anba kout nepe. Vèv yo pa t' kriye pou yo.
65 Und der HERR erwachte wie ein Schlafender, wie ein Starker jauchzet, der vom Wein kommt,
Se lè sa a Seyè a leve, tankou si li t'ap leve nan dòmi. Li parèt tankou yon vanyan gason ki anba gwòg li.
66 und schlug seine Feinde von hinten und hängete ihnen eine ewige Schande an.
Li frape lènmi yo, li fè yo kouri. Li fè yo wont pou tout tan.
67 Und verwarf die Hütte Josephs und erwählte nicht den Stamm Ephraim,
Li voye pitit Jozèf yo jete, li pa t' chwazi branch fanmi Efrayim lan.
68 sondern erwählete den Stamm Juda, den Berg Zion, welchen er liebte.
Li chwazi branch fanmi Jida a pito, ansanm ak mòn Siyon li renmen anpil lan.
69 Und bauete sein Heiligtum hoch, wie ein Land, das ewiglich fest stehen soll.
Se la li bati tanp li a ki pòtre ak kay li nan syèl la. Li fè l' solid tankou latè, pou tout tan.
70 Und erwählete seinen Knecht David und nahm ihn von den Schafställen;
Li te chwazi David, yon moun ki t'ap sèvi l'. Li wete l' dèyè mouton li t'ap okipe yo,
71 von den säugenden Schafen holte er ihn, daß er sein Volk Jakob weiden sollte und sein Erbe Israel.
dèyè manman mouton ki gen pitit dèyè yo, li fè l' wa sou pitit Jakòb yo. Li mete l' gadò pèp Izrayèl la.
72 Und er weidete sie auch mit aller Treue und regierte sie mit allem Fleiß.
David pran swen yo ak tout kè li. Li kondi yo avèk anpil ladrès.

< Psalm 78 >