< Matthaeus 22 >
1 Und Jesus antwortete und redete abermal durch Gleichnisse zu ihnen und sprach:
Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa:
2 Das Himmelreich ist gleich einem Könige, der seinem Sohne Hochzeit machte.
”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin.
3 Und sandte seine Knechte aus, daß sie die Gäste zur Hochzeit riefen; und sie wollten nicht kommen.
Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei.
4 Abermal sandte er andere Knechte aus und sprach: Saget den Gästen: Siehe, meine Mahlzeit habe ich bereitet, meine Ochsen und mein Mastvieh ist geschlachtet und alles bereit; kommet zur Hochzeit!
Da sendte han andre tjenere for å si til dem:’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 Aber sie verachteten das und gingen hin, einer auf seinen Acker, der andere zu seiner Hantierung.
Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger.
6 Etliche aber griffen seine Knechte, höhneten und töteten sie.
Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 Da das der König hörete, ward er zornig und schickte seine Heere aus und brachte diese Mörder um und zündete ihre Stadt an.
Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres.
8 Da sprach er zu seinen Knechten: Die Hochzeit ist zwar bereit, aber die Gäste waren es nicht wert.
Så sa han til tjenerne sine:’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen.
9 Darum gehet hin auf die Straßen und ladet zur Hochzeit, wen ihr findet.
Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 Und die Knechte gingen aus auf die Straßen und brachten zusammen, wen sie fanden, Böse und Gute. Und die Tische wurden alle voll.
Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester.
11 Da ging der König hinein, die Gäste zu besehen, und sah allda einen Menschen, der hatte kein hochzeitlich Kleid an,
Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 und sprach zu ihm: Freund, wie bist du hereinkommen und hast doch kein hochzeitlich Kleid an? Er aber verstummte.
’Min venn’, spurte han,’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.
13 Da sprach der König zu seinen Dienern: Bindet ihm Hände und Füße und werfet ihn in die äußerste Finsternis hinaus; da wird sein Heulen und Zähneklappen;
Da sa kongen til tjenerne sine:’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’”
14 denn viele sind berufen, aber wenige sind auserwählet.
Jesus avsluttet med disse ordene:”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
15 Da gingen die Pharisäer hin und hielten einen Rat, wie sie ihn fingen in seiner Rede.
Fariseerne gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for.
16 Und sandten zu ihm ihre Jünger samt des Herodes Dienern und sprachen: Meister, wir wissen, daß du wahrhaftig bist und lehrest den Weg Gottes recht und fragest nach niemand; denn du achtest nicht das Ansehen der Menschen.
Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere, og lot dem si til Jesus:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen.
17 Darum sage uns, was dünket dich? Ist's recht, daß man dem Kaiser Zins gebe, oder nicht?
Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 Da nun Jesus merkte ihre Schalkheit, sprach er: Ihr Heuchler, was versuchet ihr mich?
Jesus visste hva de var ute etter.”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han.”Hvorfor forsøker dere å lure meg?
19 Weiset mir die Zinsmünze! Und sie reichten ihm einen Groschen dar.
Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt,
20 Und er sprach zu ihnen: Wes ist das Bild und die Überschrift?
og han spurte dem:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 Sie sprachen zu ihm: Des Kaisers. Da sprach er zu ihnen: So gebet dem Kaiser, was des Kaisers ist, und Gott, was Gottes ist.
”Keiserens”, svarte de.”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 Da sie das höreten, verwunderten sie sich und ließen ihn und gingen davon.
Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
23 An demselbigen Tage traten zu ihm die Sadduzäer, die da halten, es sei kein Auferstehen, und fragten ihn
Samme dagen kom noen av saddukeerne til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham:
24 und sprachen: Meister, Mose hat gesagt: So einer stirbt und hat nicht Kinder, so soll sein Bruder sein Weib freien und seinem Bruder Samen erwecken.
”Mester, Moses har sagt:’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’
25 Nun sind bei uns gewesen sieben Brüder. Der erste freiete und starb, und dieweil er nicht Samen hatte, ließ er sein Weib seinem Bruder.
Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken.
26 Desselbengleichen der andere und der dritte bis an den siebenten.
Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju.
27 Zuletzt nach allen starb auch das Weib.
Så døde også kvinnen til slutt.
28 Nun in der Auferstehung, wessen Weib wird sie sein unter den sieben? Sie haben sie ja alle gehabt.
Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Jesus aber antwortete und sprach zu ihnen: Ihr irret und wisset die Schrift nicht noch die Kraft Gottes.
Jesus svarte:”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften eller kjenner Guds kraft.
30 In der Auferstehung werden sie weder freien noch sich freien lassen, sondern sie sind gleich wie die Engel Gottes im Himmel.
Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen.
31 Habt ihr aber nicht gelesen von der Toten Auferstehung, das euch gesagt ist von Gott, da er spricht:
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften:
32 Ich bin der Gott Abrahams und der Gott Isaaks und der Gott Jakobs? Gott aber ist nicht ein Gott der Toten, sondern der Lebendigen.
’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.”
33 Und da solches das Volk hörete, entsetzten sie sich über seine Lehre.
Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
34 Da aber die Pharisäer höreten, daß er den Sadduzäern das Maul gestopft hatte, versammelten sie sich.
Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
35 Und einer unter ihnen, ein Schriftgelehrter, versuchte ihn und sprach:
En av dem, en skriftlærd, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål:
36 Meister, welches ist das vornehmste Gebot im Gesetz?
”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven?”
37 Jesus aber sprach zu ihm: Du sollst lieben Gott, deinen HERRN, von ganzem Herzen, von ganzer Seele und von ganzem Gemüt.
Jesus svarte:”’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’
38 Dies ist das vornehmste und größte Gebot.
Dette er det første budet og også det viktigste.
39 Das andere aber ist dem gleich: Du sollst deinen Nächsten lieben wie dich selbst.
Det nest viktigste ligner på det første:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’
40 In diesen zweien Geboten hanget das ganze Gesetz und die Propheten.
Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.”
41 Da nun die Pharisäer beieinander waren, fragte sie Jesus
Mens fariseerne var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål:
42 und sprach: Wie dünket euch um Christus? Wes Sohn ist er? Sie sprachen: Davids.
”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte:”Han er etterkommer av kong David.”
43 Er sprach zu ihnen: Wie nennet ihn denn David im Geist einen HERRN, da er sagt:
”Hvorfor kaller da David ham’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus.”David sa jo:
44 Der HERR hat gesagt zu meinem HERRN: Setze dich zu meiner Rechten, bis daß ich lege deine Feinde zum Schemel deiner Füße.
’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
45 So nun David ihn einen HERRN nennet, wie ist er denn sein Sohn?
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 Und niemand konnte ihm ein Wort antworten, und durfte auch niemand von dem Tage an hinfort ihn fragen.
Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.