< Psalm 77 >
1 Auf den Siegesspender, für Zurückgezogene, von Asaph, ein Lied. Zu Gott erheb ich meiner Klage Stimme, zu Gott nur meine Stimme: "Du, mein Gott! Horch auf!"
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
2 In meiner Notzeit suche ich den Herrn; mein Ringen währt ohn' Ende in der Nacht, und meine Seele läßt sich nimmer trösten.
Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
3 Wenn Gottes ich gedenke, muß ich seufzen. Und überlege ich, verzagt mein Geist. (Sela)
Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
4 Die Augenlider bannst Du mir; verstört bin ich und ohne Sprache.
Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
5 Ich überdenke alte Tage, die Jahre der Vergangenheit.
Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
6 Bedenke ich des Nachts mein Leiden, erwäge ich's in meinem Sinn, dann forscht mein Geist:
Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
7 "Verstößt der Herr denn ewiglich? Ist er denn niemals wieder gnädig?
Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
8 Hat seine Huld für immer aufgehört? Hat die Verheißung ganz und gar ein Ende?
Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
9 Hat Gott das Gnädigsein verlernt? Hält er erzürnt sein Mitleid auf?" (Sela)
Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
10 Da sag ich mir: "Das ist mein Kummer, daß sich geändert hat des Höchsten Rechte."
Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
11 Ich bin der Werke eingedenk des Herrn, betrachte jetzt Dein Wunderwalten in der Vorzeit
Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
12 und überlege all Dein Tun und sinne Deinen Taten nach.
Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
13 Dein Weg ist heilig, Gott. Wer ist ein Gott, so groß wie Gott?
Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
14 Du bist der Gott, der Wunder tut. So offenbare an den Völkern Deine Macht!
Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
15 Erlös mit Macht Dein Volk, des Jakob und des Joseph Söhne. (Sela)
Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
16 Die Wasser seh'n Dich, Gott. Die Wasser sehen Dich und beben; selbst Meerestiefen zittern.
Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
17 Ausströmen Wolken Wasser, und das Gewölke donnert, es fliegen Deine Pfeile hin und her.
Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
18 Zu Deinem Donner, rollend, krachend, leuchten Deine Blitze. Der Erdkreis zittert und die Erde bebt.
Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
19 Dein Weg geht durch das Meer, Dein Pfad durch große Wasser, doch unkenntlich ist Deine Spur.
I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
20 Du führst Dein Volk gleich einer Herdean Mosis und an Aarons Hand.
Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.