< Psalm 72 >

1 Von Salomo. - Gott, gib dem König Deine Ordnungen, dem Königssohn Dein Recht,
Av Salomo. Gud, gjev kongen dine domar og kongssonen di rettferd!
2 daß er Dein Volk gemäß dem Rechte richte und Deine Armen nach Gerechtigkeit!
Han skal døma ditt folk med rettferd og dine armingar med rett.
3 Die Berge laß dem Volke Frieden bringen, Gerechtigkeit die Hügel!
Fjelli skal bera fred for folket, og like eins haugarne, ved rettferd.
4 Er schaffe Recht den Elenden im Volk und helfe armer Leute Kindern! Doch den Bedrücker möge er zermalmen!
Han skal døma armingarne i folket, han skal frelsa borni åt den fatige og knasa valdsmannen.
5 Er lebe auch, solange Mond und Sonne währen!
Dei skal ottast deg so lenge soli skin, og so lenge månen lyser frå ætt til ætt.
6 Er komme wie der Regen auf die abgemähte Flur, wie Regengüsse auf das Land!
Han skal koma ned som regn på nyslegen voll, lik ei regnskur som væter jordi.
7 In seinen Tagen blühe auf der Fromme, und Friedensfülle sei, bis nimmer ist der Mond!
I hans dagar skal den rettferdige bløma, og det skal vera mykje fred, alt til det ingen måne er meir.
8 Von Meer zu Meere herrsche er, vom Strom bis an der Erde Enden!
Og han skal hava herredom frå hav til hav, og frå elvi til endarne av jordi.
9 Seemächte sollen sich vor ihm erniedrigen und seine Feinde Staub auflecken!
Dei som bur i øydemarki, skal bøygja seg for honom, og hans fiendar skal slikka mold.
10 Die Könige von Tarsis und die der Inseln sollen Gaben bringen, Tribut die Könige von Saba und von Seba
Kongarne frå Tarsis og øyarne skal bera fram gåvor, kongarne frå Sjeba og Seba skal koma med skatt.
11 und alle Könige ihm huldigen! Ihm sollen alle Heidenvölker dienstbar sein!
Alle kongar skal fall ned for honom, alle folkeslag skal tena honom.
12 Den Armen rettet er, wenn er um Hilfe ruft, den Leidenden, der keinen Beistand hat.
For han skal frelsa den fatige som ropar, og armingen som ingen hjelpar hev.
13 Er schont den Armen und Geringen und rettet der Bedrückten Leben.
Han skal spara vesalmannen og den fatige, og sjælerne åt dei fatige skal han frelsa.
14 Von Schaden und Gewalt erlöst er ihre Seele; denn teuer achtet er ihr Blut.
Frå trykk og vald skal han løysa deira sjæl, og dyrt skal blodet deira vera i hans augo.
15 Man rufe alsdann "Lebe hoch!" Er gibt dafür von Sabas Golde, damit für ihn bete, ihn beständig segne!
Og han skal liva, og Sjeba-gull skal han gjeva honom, og han skal alltid beda for honom, heile dagen skal han lova honom.
16 Er sei ein Fruchtgefilde auf der Erde! Auf Bergesgipfeln, gleich dem Libanon, da woge auch noch seine Frucht! Sie sprosse aus der Stadt wie Pflanzen aus der Erde!
Det skal vera ei mengd med korn i landet, på fjelltopparne, grøda skal susa som Libanonskogen, og folk blømer fram i byarne som gras på jordi.
17 Sein Name währe ewiglich! Solange eine Sonne ist, so währe auch sein Name! Daß alle Heiden ihn beim Segnen nennen und glücklich preisen! -
Hans namn skal vara i all æva, so lenge soli skin, skal hans namn setja nye renningar, og ved honom skal dei velsigna seg, alle heidningefolk skal prisa honom sæl.
18 Gepriesen sei der Herr und Gott, der Schutzgott Israels, der einzig Wunder tut!
Lova vere Gud Herren, Israels Gud, han, den einaste som gjer under!
19 Gepriesen sei der Name seines Herrschertums in Ewigkeit! Die ganze Erde sei erfüllt von seiner Herrlichkeit! Amen! Amen! -
Og lova vere hans herlege namn i all æva! og all jordi verte full av hans æra! Amen, amen!
20 Zu Ende sind die Gebete Davids, des Isaisohnes.
Ende på bønerne av David, son åt Isai.

< Psalm 72 >