< Psalm 103 >

1 Von David. - Den Herrn lobpreise, meine Seele, mein ganzes Herz den heiligen Namen sein!
Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!
2 Lobpreis den Herrn, du, meine Seele! Vergiß nicht, was er Gutes dir getan!
Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!
3 Er ist's, der alle deine Schuld vergibt, der alle deine Leiden heilt,
Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,
4 der vor dem Grab dein Leben rettet, mit Huld und Liebe dich umgibt,
han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,
5 mit Segen dein Verlangen stillt und dich dem Phönix gleich verjüngt.
han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.
6 Gerechtigkeit übt stets der Herr, schafft allen Unterdrückten Recht.
Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.
7 Er zeigt, wie einst dem Moses seine Wege, den Kindern Israels all seine Taten.
Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.
8 Barmherzig ist der Herr und gnädig, langmütig und von großer Huld.
Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.
9 Er zürnt nicht immerfort; noch trägt er ewig nach.
Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.
10 Er tut uns nicht nach unsren Sünden, vergüt uns nicht nach unsren Missetaten.
Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.
11 So hoch der Himmel über dieser Erde, so überragend seine Liebe über denen, die ihn fürchten.
For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.
12 So fern der Morgen von dem Abend ist, entfernt er unsere Schuld von uns.
So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.
13 So innig, wie ein Vater seine Kinder liebt, so liebt der Herr die, so ihn fürchten.
Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.
14 Er kennt ja unsere Art, ist eingedenk, daß wir aus Staub.
For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.
15 Der Sterbliche! Wie Gras sind seine Tage, er blüht wie eine Blume auf dem Felde.
Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.
16 Wenn sie ein Lüftchen anhaucht, ist sie weg, und ihre Stätte kennt sie nimmer.
Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.
17 Die Huld des Herrn jedoch ruht für und für auf denen, die ihn fürchten, und seine Liebe auf den Kindeskindern,
Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,
18 die seinen Bund bewahren und seine Vorschriften erfüllen wollen.
mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.
19 Der Herr hat seinen Thron im Himmel aufgestellt; doch seine Herrschaft waltet über alles.
Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.
20 Lobpreist den Herrn, ihr, seine Engel, ihr starken Helden, die ihr seinen Willen tut und seinem Donnerrufe folgt!
Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!
21 Lobpreist den Herrn, all seine Heere! Ihr Diener, die Vollstrecker seines Willens!
Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!
22 Lobpreist den Herrn, all seine Werke an allen Orten seiner Herrschaft! Lobpreis den Herrn, du, meine Seele!
Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!

< Psalm 103 >