Roome 1
1 Yesus Kiristoosa ayllene haware gidanasi xeygettida mishiracho qaala yootanaas kiitettida taape Phawulossape kiitettida kiita.
Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften.
2 He mishshiracho qaala gishshi kase nabeta baggara geesha maxaafatan ufaysi immetides.
3 Mishshiracho qaalaykka ba naza gishshi izi asho baggara Dawite zereththafe gididayssa yootiza gishshikko.
Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.
4 Hessaththoka nu Goda Yesusi kirstoosay ba Geeshatetha ayanan hayqope denddidaysi izi Xoossa na gididayssi gita wolqan qonccides.
5 Kirirstoosa sunththa gishshi ammanontta derey ammanana malane azazistana mala iza baggara nuni hawaratethas gathiza kiyateth ekkidos.
Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære.
6 Inteka Yesus Kirisitoosayta gidana mala xeygetidaytara deista.
Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.
7 Xoossan dosetidaytanne geeshata gidanaas xeygetida Orome biittan diza intes wurisos nu Aawa Xoossafene nu Goda Yesus kirstoosape kiyatethine sarotethi intes gido.
Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham. Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
8 Inte ammanoy alame kumethan siyettida gishshine inte gishshi ta Godaa Xoossa, Yesus Kiristoosa baggara galatays.
Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har.
9 Ta inte gishshi wuriso wode ay mala qopizakone Xoossa na mishshiracho sabakoni ta izas oothiza ta Xoossi taasi marika.
Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn.
10 Tani ta woosan wuriso wode intena qopoysa. Ha7i qasse wurisethan Xoossa shene gidiko ta inteko baana mala Xoossi taas oge doyana mala woossays.
En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil.
11 Inte minnana mala maadiza ayana imotethi ta intes shakanassine intena ayfera beyanas laamotays.
Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen.
12 Heskka intenine tan issay issa amnanon ministanaskko.
Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.
13 Ta ishato harason ammanontayta matan taas hanida mala inte matanika taas ooso ayfey beettana mala daro wode qopadisi shin haanno gakanaas ta digistada dizaysa inte erana mala koyays.
Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken, at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme.
14 Tamaridaytas gidin tamarontayskka, eratasine eeyatas wurisos ta bolla tamarssana accoy dees.
Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer, både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker.
15 Intes Oromen dizaysatasika ta mishshiracho qaala yootanas ta amotizay hessaskko.
Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.
16 Aammanizayti wuri attana mala Xoossa woliqa gidida gishshi ta mishshiracho qaalan yeelattike; Hesika koyro ayhudatas kallidi hanko dere asaskko.
Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk.
17 “Xilloy Xoossa ammanon deyees” geetetidi kase xaafetida mala Xoossa xiilloteth mishshiracho qaalan qonccina; He xiillotethay koyrope wurisetha gakanaas ammanon hanana.
Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften:”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”
18 Tuma, ba iittatethaninne makali7an tucii oykizayta iittatetha bollan istta makall7atetha wuriso bolla Xoossa hanqoy sallope qoncana.
Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham.
19 Istti eranas bessizazi Xooss wursi isttas qoncisida gishshi Istti Xoossu eranaas qoncceko.
De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er.
20 Alamey medhettosope haa simmini asa ayfen beetti erontta Xoossa hanotethi hesika izas diza medhina woliqayne Xoossatethay izi medhida medhetethan qonicen bettees. Hessa gishshi asay shiishana gaasoy deena. (aïdios g126)
Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud! (aïdios g126)
21 Istti Xoossu erikoka iza, iza Xoossatetha mala bonchibeytenane galatibeyttena. Gido attin istta qofay mela go7ay baynidazi gididesine yuushi qopontta mala istta wozinay dhumides.
Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke.
22 Istti bena era gizayta gidikkoka eeyata gidida.
De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap.
23 Medhina Xoossa boncho hayqqiza asanine kafotan, mehistanine biitta bolla goochettiza medhetethatan milatissidi laammida.
I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
24 Hessa gishshi Xoossi istta ba garssan issay issara berkka ba asatethan tuna ootho oothana mala geeshshatethi bayndda laymmatethas aathi immides.
Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre.
25 Istti Xoossa tumateth wordon laammida; medhdhida Xoossa olla medhdhetethas goynnidanne isttas oothida. Medhdhida Xoossi izi medhdhinas galatettidayssa; amin77i. (aiōn g165)
I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant! (aiōn g165)
26 Hessa geedon Xoossi istta yelachiza amotethas aathi immides. Istti macasati benara zin7anas besontaytara zin7ana mala bena aathi immida.
Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre.
27 Hessaththoka attuma asay bees bessiza macasatara zin7anaas bessishin addey addera zin7anaas amon xuugetidi macasatara zin7iza mala addery addera zin7idi pala miishshi oothida. Heytanti berka ba oothida iitta oothozas bessiza qixaate ba bolla ehida.
Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap.
28 Qasseka istti ba qofara Xoossu eroy nuna maaddena gida gishshi istti oothanaas besonttayssa oothana mala Xoossi istta go7ontta qofas aathi immides.
Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort.
29 Wuriso baggara makali7ane iittateth, yiiqene iitta oothon xalala kumida; qanatetethan, shemmipo wodhon, ooshshan, balethoninne genen kumidayta qasseka zigirizayta gidida.
Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje.
30 Asa sunthu moorizayta, Xoossu ixxizayta, ase cayzata, otoronchatanne ceeqettizayta gidida, wuriso wode iitta oothanas oge koyzayta, bena yelidaytas azazetontayta,
Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine.
31 Yuushshi qopontayata, gida qaala zaari lallizayata, asas michchetontayta menxxe iittata.
De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse.
32 Hessa oothizayti wurikka hayqqanaas besses giza Xoossa woga istti erishe heytantta bees ootho xalala gidontta hessathoka oothizaytakka minithetheetes.
De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.
