Maatosa 25
1 He wode salo kawotethi mishira mokanas xomppe oykidi kezida tammu gellaota milataysu.
Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 He tammatappe ichachu gela7oti eyata, hankko ichachati qasse eraata.
Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3 Eyati kuraze xomppe oykida shin wurikko qolana hara nagge lamba oykibeytena.
de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 Erati gidkko ba kurazezara wurikko gujana lagge lammba hara xarmusen oykidda.
men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Machiyo ekkana mishiray yonta gam7in dhiskoy dexin asay wurikka dhiskidees.
Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6 Gidi gidoth gidishin mishrazi yes kezidi moki ekitte giza xeyssa qalay siyetidees.
Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7 Hessa wode gela7oti wurikka dendidi ba xomppe xomppe oythethone gigeteth oykida.
Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Dogati erata nu xomppey to7ana giza gish inte lambappe nus immitte gida.
Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9 Era gela7oti istas zaridi nuss diza lambay nusara intessaranne intesara gidonta gish bidi lamba bayzizaytappe intess shamitte gida.
Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10 Isti lamba shamna bida wode mishrazi gakiwodhidees. Kasse gigeti utidda gela7oti bulacha so izara gelida, kareykka gordetidees.
Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11 Guth gam7ishe hakko gela7oti yidi “Godo Godo kare nuss doy7a” gida.
Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12 Izikka zaridi “ta intess tumu gays ta intena erikke” gidees.
Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13 Hessa gish yana galasa woykko sateza inte eronta gish gigetidi nagite.
Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14 Xoossa kawotethi bess dizaz wursi ba ashikaratas hadara immidi hara dere bana dendida issi ass milatees.
For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15 ashikaratas isas issas istta wolqama mala gigisidi issas ichachu shi birra, issas namm7u shi bira, hankoysas qasse issi shi birra immidi bidees.
og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16 Ichachu shi birra ekida adezi herakka mishan zal7e oykidi hara ichachu shi birra tirpisidees.
Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17 Qssekka namm7u shi birra ekidaysi hara namm7u shi birra wodhisidees.
Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18 Issi shi birra ekidaysi ba goda bira bitan magidi qotidees.
Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Ashikarata goday ba bidason daro wode gamm7i simidi misha istara shalagetidees.
Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Ichachu shi birra ekida ashikaray hara ichachu shi birra wodhsidaysa ekki yidi godo ne tass ichachu shi birra imadasa shin hekko hayssa ta harra ichachu shi bira wodhisadis gidees.
Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21 Iza godaykka lo7o othadasa neno lo7o ammanetida ashikarazo ne gutha mishan amanetida ass gidida gish ta nena daro misha bolla shuumana, gede ne goda ufaysaso gela gidees.
Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22 Hessathokka namm7u shi birra ekkidaysi godazakko shiqidi godo ne tass namm7u shi birra immadasa shin hekko hara namm7u shi birra wodhisadis gidees.
Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23 Godazikka lo7ethadasa hayso loo7one tass ammanetida ashikarazo neni guthan amanetidade gidida gish ta nena daro misha bolla shuumays, gede ne goda ufaysaso gela gidees.
Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24 Issi shi birra ekkida ashikaray sniqidi godo neni zeronta soppe maxizadene lalonta soppe shishiza minxe iita ass gididaysa ta erays.
Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25 Hessa gish ta babada bitta bokkada ne birra bokkida ollan mogada qotadis, ne miish nesssa beya he7i gidees
derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26 Iza goday zaridi hayso iita azala ashikarazo tani zerontasoppe maxizade lalontasoppe shishizade gididaysa ne eray?
Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27 Histin ta simma yiza wode ta misha yelora ta ekkana mala tirpisi zal7iza asas ne immanas besseseshin gidees.
derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28 Ane ha7i iza shi birra ekidi tammu shi biray dizadess immitte.
Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29 Dizades gujistanane dari dari bana bayndadeppe he diza guthayiyakka izappe ekista gidana.
For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30 Haysa go7ay baynda ashikara gede yekizasone achey garcetizaso heni karen diza dhumman kesi yegitte gidees.
Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31 Assa nay ba kitanchata wursora bonchon yiza wode ba boncho zuppane bolla utana.
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 Derey wuri iza sinthi shiqana izikka mehe hemiza uray desh dorsappe qori shkiza mala asa issa issape qori shakana.
Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 Dorsata izas oshacha bagara deshata hadirsa bagara essana.
og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 He wode kawoy oshacha bagara dizayta “inte ta aaway intena anjidayti ha yite, alamey medhetosoppe intes gigetida kawotetha latitte gana.
Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 Gasoykka tani gafin tana muzidista, ta sametin tana ushidista, ta immatha gidada yin tana moki ekidista.
For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 Ta kalotin tana mayzidista, ta saketin tana hargisidista, ta qashetin tana oychidista.
jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 Xillotikka zaridi “Godo ne gafin nena ayde muzidoni?, woykko ne samotin ayde beydi nena ushidoni?
Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 Nu ayde nena beydi immathateth mokidoni? woykko ayde ne kalotin beydi nena mayzidoni?
Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Hessathokka ne saketin woykko qachetin ayde beydi nena oychidoni gana.
Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 Kawoykka zaridi ta intes tumu gays hayta lafa gidida ta ishatappe isades inte tass othida mala gana.
Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 Qassekka hadirsa bagara dizaytas inteno qangetidayto tappe shaketidi Dabulosasine iza kitanchatas gigetida medhina taman bitte gana. (aiōnios g166)
Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
42 Gasoykka ta gafin tana muzibeykkista, ta samotin tana ushibeykista,
For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 tana immathateth mokibeykista. ta kalotin tana mayzibeyketta, ta saketinine qashetin tana oychibeyketta.
jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 Istika zaridi godo ne gafin woykko ne samotin woykko ne immath gidin woykko ne kalotinine ne sakketin woykko ne qachetin nu nenna beydi ayde ness gakibeykoni? gana.
Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 He wode izikka istas zaridi ta intees tumu gays haninta lafa ta ishatappe issadees inte othonta agidaysi tass inte othonta agida mala gana.
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
