Marqqossa 1
1 Xoossa na Yesus Kirstosa koyro mishirachoy hayssa.
Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
2 Nabe Isayasa bagara “Hekko ness ogge lo7othanade ta kitana urra ta neeppe sinthara yedana
Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
3 Godas ogge gigisite izi baana ogge sit histi othite, gishe bazo bitan wasiza gireth” geteti xafetides.
det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4 Hesathokka xamaqiza Yanisay asa xaamaqishenne “inte nagarappe simmidi xammaqettitte, Xoossi inte nagara atto gaana” gi elishe bazora kezi wodhides.
- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
5 Yihuda derey kumeth Yerusalame asay wuri Yanisakko bi bidi ba nagara nagara paaxxi paaxxi Yordanose shaafan Yanisa kushen xammaqetidees.
og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 He wode Yanisay mayzay gamela ithikkeppe othetida mayo, dabba dafora dances, miza qummay bollene degera eessa.
Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7 Izi “tani hokkada iza camma qasho birshanas besontadey tappe adhizadey tappe guyera yana.
Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
8 Tani intena hathan xammaqays izi gidikko intena Xillo Ayanan xammaqana gidi sabakidees.
Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
9 He wode yesusay Galila garsan diza Nazrete getetiza katamayppe Yordanose shaafa yidi Yanisa kushen xamaqetidees
Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
10 Yesusay xamaqetidi Hathafe kezida mala saloy doyetin Xillo Ayanay izza bolla wolle kafo milatidi wodhishin beyidees.
og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
11 Qassekka ta dosiza nay nena; nenan ta ufayistays giza qaala girethi pude salora setetidees.
Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
12 Herakka Xillo Ayanay izza duge bazo kalethidi efidees.
Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
13 Hen banzonkka oyduu tammu galas gakanas Xal7aera pacetishe gam7idees. Do7atara issippe deyidees, kitanchatikka iza madida.
og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
14 Yansay qasho keth gelidaysappe guye Yesusay Xoossa mishiracho qaala sabakishe gede Galila biidi “Wodey gakidess; Xoossa kawoteth matides; nagarape simitte, mishracho qalan amanite” giidi sabakidees.
Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
16 Yesusay Galila abba achara adhishin Simonayne iza isha Indirasay mole oykizayta gidida gish isti mole oykiza gite aban yegishin be7ides.
Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
17 Yesusay ista hayte tana kalitte inte mole oykii shisiza mala ass oykizayta histana gides.
og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
18 Isti herakka mole giteza yegi agidi Yesusa kaallida.
Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
19 Guthu gede sinthe adhidi Zabidosa naa Yaqobene iza isha Yanisay wogolon utidi mole gite gigisishin beydine herakka ista xeygidees.
Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
20 Istika ba aawa Zabidosas qaxaretidi othiza asatara issippe wogoloza gidon agidi Yesusa kaallidi bida.
og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
21 Heppekka Qifirnahomme bida. Herakka Yesusay Ayhudata sanbata galas Ayhudata wossa keth gelidi tamarso oykidees.
Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
22 Xafista mala gidonta godatethara diza asa mala izi tamarasin asay wuri iza timirtezan malaletidees.
Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
23 He wode Ayhudata wosa keeththan diza tuna ayanay iza bolla diza issi adey
Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
24 “Nazirete Yesusa ne nuppe azi koyay? Nuna dhaysana yadi? Ne oonakone ta nena erays, neni Xoossa gesha” gidi wasidees.
Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
25 Yesuasakka tunna ayanaza “co7u gada izappe keza” giidi hanqidees.
Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
26 Tuna ayanay addeza gendersidi izi qaketishin izappe wasishe kezidees.
Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
27 Derey wuri “asso haysi aza pala? Haysi godatethara diza oratha timirtekko! Tunna ayanatakka azazes istikka izas azazetetes” gi malaletishe asay ba garsan issay issa oychecho oykides.
Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
28 Herakka iza otho worey kumeth Galila yushon diza dere wuruson siyetidees.
Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
29 Ayhudata wossa kethafe kezida mala Yaqoberanne Yanisara issippe gede Simonasone Indiriyasaso gelida.
Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
30 He gelidamalakka Simona bolotiya micha harge sakistada zini7idaysa izas yotida.
Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
31 Hessa gish Yesusay izikko shiqidi izi kushe oykidi denthidees. Michay agin iza dendada ista mokkadus.
Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
32 Away wuldappe guye gadey dhumishin asay harganchatane daydanthi oykida asa wursi Yesusakko ekki yidees.
Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
33 He katamayn diza asay wuri keeththa karen shiqides.
og hele byen var samlet for døren.
34 Izikka dumma dumma hargen saketidayta darota pathidees. Daro daydanthatakka kesidees. Gido atin daydanthati Yesusay oonakone eriza gish daydanthati hasa7ana mala Yesusay koybeyna.
Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
35 Sosey zon7onta malado wontara Yesusay dendidi issi pashka so biidi hen wossa oykidees.
Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
36 Simonayne izara dizayti Yeusa koyana kezi bida.
Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
37 Isti iza demidi assi wuri nena koshan dees gida.
Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
38 Yesusaykka “ta yiday tamarsanas gidida gish anne mishracho qaala yootanas matan diza gutata boss” gidees.
Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
39 Hesa gish Ayhudata wossa keeththan geli geli sabakishene daydanth kesishe Galila kumethan yuyidees.
Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
40 Issi inchiracha hargizadey Yesusakko shiqidine iza sinthan gulbatidi “koykko ne tana pathana danda7asa” gi wossidees.
Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
41 Yesusaykka adezas michetidi ba kushe yedi iza bochidine “ta ne paxanamala koyays paxa” gidees.
Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
42 Herakka adeza inchiracha hargey agin, adezi paxidees.
Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
43 Yesuaykka addezas “onaskka hayssa ne hasa7onta mala nagista, giddo atin bada qesses nena bessa, derezas markka gidana mala ne paxidaysas Mussey azazida yarshoza shisha” gidi kehi minth yotidees.
Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
45 Gido atin adezi kezi biidi ba bida wurso son wore darsi dharcidees. Hessa gedon Yesusay awa katamankka qoncera gelanas danda7ibeyna. Hessafe dendidaysan katamappe karera assi baynda son dusu oykidees. Assay gidikko awappe awappekka izakko yidees.
Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
