Marqqossa 14
1 Pazigane uketh muussa ba7ale galasay bonchetanas namm7u galasi atishin qesista halaqatine Muse woga tamarsizayti Yesusa balethi oykidi wodhdana ogge koyida.
Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham.
2 Gido atin asay meto medhonta mala ha bocho ba7ale galasatan gidoppo gida.
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
3 Izi Biittaniya giza son issi kasse inchiracha hargi paxida Simona getetizaysa son quumma bolla dishin waagay daro al7o gidida nadorse getetiza shitoy kummi utida philqaxe ooykida issi macashaya philqaxeza menthada shitoza Yesusa hu7e bolla gusadus.
Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus.
4 Hen gadan diza asatappe issi issi asati “haysi shitozi aazas wogay baynda gukize?” gidi ba garsan hanqettida.
Dette irriterte noen av gjestene.”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre.
5 Shitozi bayzo bayzidakko heedzdzu xeetu dinareppe bollara bayzetidi manqotas immistanashin, giidi macashiyokka kadhida.
”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
6 Gido atin Yesusay istas hizgidees “agitte hano macashayo aazas wayseti? Iza tass lo7o miish oothadus.
Jesus sa:”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7 Manqoti ay wodekka intenara detees. Inte koyda wode aydekka ista madanas danda7ista shin ta gidikko wursso wode intenara dikke.
De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere.
8 Hanna ba oothanas danda7izari keena oothadus. Tass mogos gidana mala ta asho kasista tiyadus.
Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min.
9 Ta intes tummu gays haysi mishiracho qalay alame kumethan sabaketizason awankka iza othidaysi izo hassa7isizaz gididi hasa7istana.
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
10 Hessappe guye tamane namm7atappe issay Asqoroto Yuday Yesusa athi immans qesista halaqatakko bidess.
Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus.
11 Istika hessa siyidi ufa7etida, izas mishe immans izara gigida. Hessa gish Yesusa athi immanas giga wode nagishe gamm7idees.
Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
12 Paziga dorssi shuketiza uuketha mussa bonchiza koyro galas Yesusa kalizayti Yesusakko shiqidi “Paziga ka7o manaso awan gigisana mala koyaz?” gi oychida.
På den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus:”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
13 Izikka bena kalizaytappe namm7ata hizgi kitides “Gede katama biitte, inte bishin issi hath otora tokidadaey intenara gagana.
Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham.
14 Izi bidi gelizaso gakanas iza kalitte. Keethadezas “Astamarey nena, tana kalizaytara paziga ka7o manas tas gidiza immatha shemposoy awayse gidees” giitte.
Si til eieren av huset der mannen går inn:’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’
15 Izikka bolla poqe bolla diza gigi utida aaho so intena bessana, hen izan gigisitte.”
Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
16 Iza kalizaytikka kezidi gede katama bida. Wurikka Yesusay gida mala gidi beetides, pazigakka hen gigisida.
De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
17 Gadey qamishin Yesusay bena kaiza tammane namm7atara gakidees.
På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet.
18 Issti madan dishin ta intess tummu gays inte gidoppe issay izikka tanara issippe mizaysi tana athi immana” gidees.
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.”
19 Istika muzotidi “Tanesha? tanesha? gidi issay issay Yesusa” ooychida.
Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus:”Det er vel ikke meg?”
20 Izikka istas “Tamane namm7atappe issay tanara ba kushe keren yedizadekko.
Han svarte:”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.
21 Kasse xafetida mala asa nay iza gish hayqana shin asa na athi immizades aye! He uray kasse yeletonta agidakko izas lo7okoshin!” gides.
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften, men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
22 Issti mishin uketha eeki anjidinne menthidi bena kalizaytas hayssa ta asho heyte gi imidees.
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa:”Ta dette, for dette er kroppen min.”
23 Ushakka denthi galatidi istas imin isti wurikka uyida.
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen.
24 Qasse “Haysi darotta gish gukkana ta ooratha caqo suutha.
Han sa:”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle.
25 Ta intes tummu gays ooratha woyneppe gigida usha Xoossa kawotethan ta uyana galasiyo gakanas namm7antho hayssa uyikke.” gides.
Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
26 Hessafe guye mazmure issippe yexidi pude Dabirazaytte zumma bolla kezida.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Yesusay “Ta hemizaysa shocana he wode iza dorssati laletna geteti xafetidaysa mala inte wurikka tanan duphistana.
Der sa Jesus:”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene vil bli spredd.’
28 Ta dendidaysappe guye gidikko ta inteppe kasistada Galila bana.” gides.
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
29 Phixirosaykka “asay wuri dhuphetikkokka tani dhuphetikke!” gides.
Da sa Peter:”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
30 Yesusaykka “Ta ness tumu gays hach qama kutoy namm7u to wasana gakanas neni tana heedzdzu to kadana” gidees.
Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
31 Phixirosay qass “ta nenara hayqizakkokka mulekka nena kadikke” gidi kehi minthi yotidees. Hankoytikka wuri izaysatho gida.
Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt:”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
32 Hessappe guye Getesemane getetizaso bida Yesusaykka bena kalizayta “Tanni wosishin inte hayssan gamm7isitte” gidees.
De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene:”Sett dere her mens jeg går bort og ber”.
33 Phixirosa, Yaqobene Yanisa benara eeki bidees. Kehi muzotideesne hirgidees.
Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes. Jesus ble grepet av frykt og angst.
34 Qassekka isttas “Ta shempiya daro muzotadus inte han dishittene dhiskonta nagitte” gidees.
Han sa til de tre:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
35 Istta achappe guthu gede paqidi biitta bolla gufanidi hanikko he sateya izappe adhana mala wosidees.
Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig.
36 “Abba aabbo, ness wuri danda7etees, hayssa waye xu7a tappe hasa. Gido attin ne sheneppe atin ta sheney hanoppo” gides.
”Far, Far i himmelen”, sa han,”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
37 Izi heppe simi yishin iza kalizayti dhisikidayta beyidees. Phixirsokka “Simona dhiskadi? Haray ato shin issi satekka sura utada nagoy nena xonide?
Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende.”Simon”, sa han til Peter,”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time?
38 Inte pacen gelonta mala begidi wositene minite. Shempoy gigeti utidees shin ashoy gidikko daburancha.” gides.
Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
39 Qassekka bidi koyro wosoysathokka wosides.
Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene.
40 Izi namm7antho simi yishin issta ayfen dhiskoy dexxin dhiskidayta demides, shin issti izas ay zaranakonne eribeytena.
Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Hezantho yidi “Ha7ikka inte zin7idi shempeti? Ha7i gidana, sateyakka gakkadus hekko asa nay nagaranchata kushen adhi immistana.
Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han:”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
42 Ane eqitte boss, tana athi immandey yidees.” gides.
Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
43 Izi buro hasa7an dishin tamane namm7atappe issay Yuday yidees. Izara issippe qesse halaqatapene Muse woga tamarsizaytappe kitetida daro asay githa mashanne durqa oykidi yidees.
Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere.
44 Iza athi immana Yuday istas “asa gidoppe ta yerizadey iza gidida gishas oykidi lo7ethi nagi efiite” gidi kaseti malata immi wothides.
Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
45 Gakida malara Yuday Yesusakko shiqidi “Astamare” gidi yeridees.
Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus.”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss.
46 Assatikka Yesusa oykida.
Da grep folkene Jesus og holdt ham fast.
47 Iza achan eqida issay masha shohoppe shodidi qessista halaqa ashkara hayth qanxidees.
Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
48 Yesusaykka istas “Panga mala tana oykkana mashane durqa oykidi yeti?
Jesus spurte dem:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
49 Wontin wontin maqidassen tamarsashe ta intenara dishin oykibeykista shin kasse xafetidaysi polistan mala haysi hanidees.” gides.
Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, skulle bli virkelighet.”
50 Hessa wode iza kalizayti wuri iza yegi agi bida.
I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus.
51 Be kaloteth qeeri naxalan kamida issi nay Yesusa kalishin asssay iza oykin
En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham,
52 nazi naxala yegidi kallo kichidees.
men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
53 Yesusakka gede qessista halaqakko efida. Qessista halaqati dere cimatine Muse woga tamarsizayti hen issippe wuri shiqida.
De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde samlet.
54 Phixirosaykka Yesusa hahora kalishe qessista halaqa gibe gakanas bidees. Izi hen utidi hara asatara tamma ho7ishin
Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
55 qessista halaqatinne dere cimmati wuri Yesusa wodhanas markatana ass koyida shin demanas danda7ibeytena.
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen.
56 Daroti iza bolla wordora markatikkokka markata qalay oyketibeynna.
Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre.
57 Issi issi markati;
Til sist kom noen fram med denne falske påstanden:
58 “Haysi adezi (Ta asa kushen kexetida maqidasse lalada asa kushey bochontaz hara maqidasse heedzdzu galasara ta kexana) gishin nu siyidos” gi markatida.
”Vi har hørt ham si:’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’”
59 Gidikokka ista markatethi issi bolla woodhibeyna.
Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
60 Qessista halaqaykka ista sinthan dendidi eqqi “Hayti ne bolla markatizaysi aze? Ne aazas duuna zariki?” gidi Yesusa oychidees.
Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus:”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?”
61 Gido atin Yesusay isstas aykokka zaronta coo7u gidees. Qessista halaqay qassekka “Anjetida Xoossa nay kirstosay nene?” gi oychidees.
Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord. Da stilte øverstepresten enda et spørsmål:”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
62 Yesusaykka zaridi “Ee tanank, asa nay woqama Xoossa ushachana utishininne salo sharara yishin inte iza beyana” gides.
”Ja, det er jeg”, svarte Jesus,”og dere skal få se meg, Menneskesønnen, sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
63 Qessista halaqay ba mayo dakidi “Nuss hara aza marka koshize?
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
64 Izi casha qaala Xoossa bolla hasa7ishin inte siyidista ha7ich intes ay milatizee?” gides. Istika izas hayqoy beses giidi wurikka issi qalan pirdida.
65 Hessa wode issi issi asati iza bolla cuchu cutida, iza ayfe goozi oykidi icishe “anne buro hananaysa yoota” gida. Bagayti qasse shagalan baqishe efida.
Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene.”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
66 Phixirosay duge bagara hen gibbe gidon dishin qesista halaqa garadistappe issiniya yadaus.
I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa:”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?”
67 Phixirosay tama ho7ishin tish hista xeladane “Neni Nazirete Yesusara dasa gidikki?” gadus.
68 Izi qass “Ne gizaysade ta erikke, ne gizays tass gelena” gidi kadidees. Hessafe gede penge poqi eeqi dishin herakka kutoy wasidees.
Men Peter protesterte og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.
69 He garadeya iza be7idamala hen eeqida asatas “Haysi adezi izara diza asatappe issadekko!” gada qassekka hasa7adus.
Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt:”Han er også en av dem!”
70 Izi qassekka kadides. Gutha wode gamm7ishin hen eqida asati Phixirossa “Neni Galila asa, hessa gish tummappe ne isstappe issade” gida.
Men Peter nektet også denne gangen. Litt seinere sa de som sto der til Peter:”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.”
71 Gido atin izi qass “inte gizade ta erikke” gishe caqonne bena qangeth oykidees.
Peter bannet og lovet dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!”
72 Herakka kutoy namm7antho wasidees. Phixirosaykka “kutoy namm7a wasanas ne tana hedza kadana” gida Yesusa qalay izas qopetin hiqumidi yekides.
I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen. Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham:”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
