Luqaassa 5
1 Yesussay Gensereexxe abba lanqqen eqqidi Xoossa qaala tamaarisishin siiyiza asay iza kuni7isides.
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 He wode nam77u wogoloti abba achchan dishin Yesussay be7ides. mole oykizayti wogolotappe wodhdhidi mole gitista meeceetes.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 Yesussay wogolotappe Simoona wogolon gelidi biittafe gede abba gido shishanna mala oychidinne wogolo giddon uttidi asa tamaarsides.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Tamaarsidi wursidape guye Simoona abbay ciimmatizaso shiiqqa mole oykanas inte giteza abba gido yegite gides.
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 Simoonay Yesussas zaaridi Godo qamma kumeth daaburi aqqiddi issinokka oykibeyko, gidoattin ne qaalan giteza yegana gides.
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 Yegida wode daro mole oykida. Giteyka daakettides.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 Hara wogolon dizayti yiidi ista maaddana mala kushera wuti xeygida. Istika yiidi nam77u wogolota mole kunthida. Wogolotika duge miteteth oykida.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Simoona geettetiza Phexiroossay hessa beyidi Yesussa gulbate bolla kundidi Godo ta nagarancha gidida gish ta achchafe kichcha gides.
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 Izi hessa giday izine izara dizayti oykida daro molezan malalettida gishassa.
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 Qassekka Simoona laggeti zabidoosa nayti Yaqobeyne Yanisayka wuri malalettida. Yesussaykka Simoona babofa hayssafe guye ne asa oykizadde gidana gides.
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Istika wogolota biittako shiishshidi wursikka yegi7agidi Yesussa kaallida.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 Yesussay katamatappe issineyin dishin inchirachcha harggey bolla wursi oykida issi asi he kataman dees. He urayka Yesussa beyidi iza sinthan kundidi “Godo ne koyko tana pathana danda7asa” giidi woossides.
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Yesussay ba kushe yedi bochchidi “ta dossadis paxa” gides. inchirachchay heeraka dhaydes.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 Yesussay izas “hayssa oonaskka yootoppa, gido attin baada nena qeese halaqas bessa istas marka gidana mala ne geeyidayssas Musey azazida yarshoza shiishsha” giidi azazides.
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Gido attin iza gish asay haasa7iza worey kaseppe aakki aakki biddes. Keehi daro asay iza haasa7a siyanasinne bena sakiza harggefe paxanas izako shiiqidees.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 Yesussay daro wode asi bayndda poqqethaso biidi woossides.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 Yesussay tamaarsishin asay Galilappenne Yihudappe qassekka Yerusalemeppe yida Farsawetinne woga tamaarisizayti heen uttida. Izi pathana mala Goda wolqay izara dees.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 He wode asay issi kumetha bollay silidi qaaxonta harggancha zaphara tooki ekki yiidi keethe gelthidi Yesussa sinthan wothanas paacida.
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 Asa darotethafe dendidaysani keethe gelthanas xoonetida gish pude keeththa kaara bolla kezidinne kaara lukidi harggancha zaphara tooki ehidi asa giddora Yesussa sinthan wothida.
20 Yesussay ista amano beyidi hayso ne ne nagarappe maaristadasa gides.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 Muse woga xaafizaytine Farsaweti haysi Xoossa bolla xallatethan hayssatho haasa7izay izi oonee? Issi Xoossafe attin nagara maaranaas ooni danda7ize giidi qoppida.
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Yesussay ista qofa erida gish “inte inte wozinan ays hessaththo qoppeti?” gides.
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 Neni nagarappe maaristadasa gusafenne dendada ba gusafe awayssi kawishee?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 Gido attin ta hayssa giday asa naas biitta bolla asa nagarappe maaranaas Godatethi dizaysa inte erana mala. Qassekka he sila ura “nena gays! eqqa dendada ne zapha tookada baa” gides.
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 Izi heeraka ista sinthan dendi eqqides. Kase ba zin7ida zapha tookidi Xoossa galatishe beso bides.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 He wode asi wuri malalettides. Xoossa galatishe hach malalisizaz be7ides giidi daro babida.
27 Hessafe guye Yesussay heeppe kezi bides. Lewe giza issi qaraxa qanxisizaysi qaraxa qanxizason uttidaysa beyidi tana kaalla gides.
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 Izika wursi aggidi iza kaallides.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Leweyka Yesussassi ba keeththan gita diggisa diggisides. Qaraxa shiishiza daro asattinne hara asatikka istara issife maaddan uttida.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Farsawetinne ista Xaafeti qaraxa shiishshizaytarane nagaranchatara issife aazas meeti giidi Yesussa kaallizayta bolla zigirettida.
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 Yesussaykka istas hargganchatas attin paxa asas aakkime koshshenna gides.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 Taka nagaranchata maaretethako zaranaas attin xillota xeyganas yabeykke gides.
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Istika zaaridi Yanisa kaallizayti daro wode xoometesinne woosetes Farsawista kaallizaytikka izathokka oothetes. Nena kaallizayti gidikko wurso wode meettesinne uyettes gida.
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Yesussaykka istas zaaridi mishray issife dishin diggissasi xeeysettidayta xoomisanaas bessizze? gides.
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 Gido attin mishray istafe shaakistana wodey yaana isti he wode xoomana.
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Istas oorath mayoppe qanxi ekkidi gal77a mayo bolla wothi sikizaaddey deenna wothi sikkikko oorathazi gal77ara gaaggonta gish gal77aza daakkana gides.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 Woyneppe othetida oorath cajje gal77a ogoron kunthidi wothiza asi oonikka baawa wothiza gidikko woyneppe oothettida ooratha cajjey gal77aza daakana. Woyne cajjezikka biittan gukkana gal7a ogoroy sinthafe go7ontaz gidana.
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 Hessa gish ooratha woyne ushy ooratha ogoron gujjistanas besses.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 Histikko caalla woyne ush uyidaappe guye caalontazi uyana koyizay ooninne deenna gaasoyka caallay lo7o giza gish.
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”
