< Luqaassa 3 >

1 Xiibaros geetettiza qeesarey kawottida tammanne ichachchantho laythan Phanxoossa Philaxosa gizays Yuda biitta haariza wode, Herdossay Galila biitta haariza wode, iza ishay piliphoossay, Ixuriyasanne Xirakkondose biitta haariza wode, Lisannyossay Sabilane biitta haariza wode,
Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene.
2 Haanaynne Qayafay waana qeeseta gidida wode Xoossa qaalay baazo biittan diza Zakarassa na Yanisakko yides.
Annas og Kaifas var øversteprester. På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken.
3 Yaanisay Yordanose shoore achchan diza dereta wurson “inte nagara atto gaanas nagarappe simmidi xamaqqetite” gidi yoottides.
Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe.
4 Hessika qasse nabe Isayaasay bazon hizgidi wassiza asa koshinch “Godas oge giigissite baassidikka lo7ethite.
Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:”En stemme roper i ødemarkent:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!
5 Shoobba biittay wuri kumana guutha zumayne gita zumay wuri ziq gaana geella ogey sitta moorettida ogey lo7o gidana.
Fyll dalene, senk alle fjell og høyder! Rett ut svingene og jevn ut de grunne og steinete veiene!
6 Asa zerethi wuri ashshizza Xoossa woliqqa beyana giidi bazon wassiza asa qaala giireth” giidi ba maxaafan xaafida mala.
Da skal alle mennesker få se Guds frelse.’”
7 Yanisaykka iza kushen xamaqqistana yiza asas “inteno ha shoosha nayto yaana diza Xoossa hanqqofe haakkana mala ooni intena zoridee?
Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa:”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom?
8 Inte naggara oothoppe simmidayssa erisiza ootho oothite (Abramey nu aaway nuus dees) gusi aggitte gides. Xoossi bees giikko ha shuchchatappe Abrames na oothi denthaanas dandda7izayssa erite”
Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke:’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder!
9 Beyxxey mith qanxanas miththa xaphon dees. Lo7o ayfe ayfontta iita mithi wuri qanxettidi taman yegistana.
Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”
10 Asaykka “histtini ay oothooni” giidi oychchides.
Da spurte folket:”Hva vil du at vi skal gjøre?”
11 Yanisaykka asas “nam77u mayoy diza issi mayoy bayndda asas imo qassekka qumay dizaykka shaakkidi immo” gides.
Han svarte:”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”
12 Qaraxa shiishizayttikka xamaqqistanaas yiidi “tamarisizayso nu ay oothino?” gida.
Til og med tollere kom for å bli døpt, og de spurte:”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”
13 Izikka “inte azazettidayssafe bollara qaraxa shiishoppite” gides.
”Gjennom det å være ærlige”, svarte han.”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”
14 Wotadarattikka “nuni qasse ay oothino” giidi oychchida. izikka “oona miishshakka gidin dafi ekkofite qassekka oonane wordon mootopite inte damozay intes giddana” gides.
”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater. Johannes svarte:”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”
15 Asay Yanisa beyidi haysi kirstossa? giidi ba wozinan sidhides.
Hele folket ventet på at Messias, den lovede kongen, snart skulle komme. Nå spurte de seg om det kunne være Johannes som var oppfyllelsen på det gamle løftet?
16 Yanisaykka wursos “tani intena haathan xamaqays gido attin ta iza caamma birshaanas besoontta tappe aadhdhizaddey yaana. izi intena Xillo Ayaananne taman xamaqqana.
Men Johannes svarte alle:”Jeg døper dere med vann, men snart kommer en som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å løse opp remmene på sandalene hans. Han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd og ild.
17 Kath suragiza layiday iza kushen dees. Balezza kumetha geeshshanna gistteza qasse di7en qollana gafezakka to7onta taman xuugana” gides.
Det er han som skal dømme verden. Han står ferdig til å skille de onde fra dem som følger Guds vilje, på samme måten som bonden når han skiller agnene fra hveten. Etter at han har renset opp på plassen der de tresker kornet, skal han samle hveten i laden, men agnene skal han brenne opp i en ild som aldri slokner.”
18 Yanissay asa hara dumma dumma zore qaalara minnithethi zorishe mishrachcho qaala yoottides.
På mange forskjellige måter formante Johannes folket gjennom budskapet han bar fram.
19 Gido attin Galila biitta haariza Herdoosay ba isha machcho Herooddiyaado ekkida gishine hara daro iita oothida gish Yanisay iza hanqqida gish
Johannes rettet også sterk kritikk mot Herodes, herskeren i Galilea. Særlig for hans forhold til Herodias, som var kona til broren hans, og for alt det andre onde han gjorde.
20 kase mooro bolla hara gujjidi Herdossay Yaanisa woyne keeththan yegides.
Derfor fikk Herodes seinere satt Johannes i fengsel. På denne måten fikk han lagt enda en ny ond gjerning til den lange listen av misgjerninger han fra før av hadde pådratt seg.
21 Asay xamaqqettidappe guyyen Yesussaykka xamaqqetides, izi woosishin saloy doyettides.
Mye folk kom nå til Johannes for å bli døpt. Jesus kom også og lot seg døpe. Da Jesus etter dåpen sto der og ba, åpnet himmelen seg.
22 Xillo Ayyaanaykka wole milattida iza bolla wodhides. “saloppe ta dosiza nay nena nenan tani ufa7istays” giza qaalay yides.
Synlig senket Guds Hellige Ånd seg ned over ham i form av en due, og en stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
23 Yesussay Xoossa ootho oykkishn laythay izas heezu tamu laytha mala gidana. Asaykka izi Yosefo na, Eelle na,
Jesus var rundt 30 år da han begynte å undervise folket og gjøre mirakler. Han ble ansett for å være sønnen til Josef. Far til Josef, og forfedrenes hans lenger tilbake hadde denne rekkefølgen: Eli,
24 Maati na, Lewe na, Milki na, Yuda na, Yosefo na,
Mattat, Levi, Melki, Jannai, Josef,
25 Matattiyu na, Amoxxe na, Nahome na, Isilime na, Naage na,
Mattatia, Amos, Nahum, Esli, Naggai,
26 Maate na, Matatiyo na, Semeye na, Yosefo na, Yuda na,
Ma`at, Mattatia, Sjimi, Josek, Joda,
27 Yoonane na, Reese na, zerubbaabeele na, Selatiyale na, Nere na,
Johanan, Resa, Serubabel, Sealtiel, Neri,
28 Milki na, hadi na, Yosa na, Qoosame na, Elimodamme na,
Melki, Addi, Kosam, Elmadam, Er,
29 Yose na, Elazare na, Yorame na, Maaxate na, Eelle na,
Josva, Elieser, Jorim, Mattat, Levi,
30 Simoona na, Yuda na, Yosefo na, Yooname na, Eliyaqqeeme na,
Simeon, Juda, Josef, Jonam, Eljakim,
31 Meliya na, Maaxate na, Naatane na, Daawute na,
Melea, Manna, Mattata, Natan, David,
32 Iseeye na, Iyobede na, Bo7eeze na, Selimoona na, Ne7asoone na,
Isai, Obed, Boas, Salmon, Naksjon,
33 Amnaddabe na, Aarame na, Aaronne na, Esrome na, Faareesse na, Yuda na,
Amminadab, Admin, Arni, Hesron, Peres, Juda,
34 Yaqoobe na, Yisaqqa na, Abrame na, tara na, Nakore na,
Jakob, Isak, Abraham, Tarah, Nakor,
35 Seerohe na, Raggawe na, Faaleeqqe na, Aabere na, Saala na,
Serug, Re`u, Peleg, Eber, Salah,
36 Qayneme na, Aarfakkisidde na, Seeme na, Nohe na, Lamehe na,
Kenan, Arpaksad, Sem, Noah, Lamek,
37 Matosala na, Henokke na, Yarede na, Malali7eele na, Qaynane na,
Metusalah, Enok, Jered, Mahalael, Kenan,
38 Henosse na Seete na Addamme na, Xoossa na, milatides.
Enosj, Set. Set var sønn til Adam som ble skapt av Gud.

< Luqaassa 3 >