Luqaassa 23
1 Heen shiiqida asay wuri denddidi Yesussa Philaxoossakko ekki bides.
Hele Det jødiske rådet brøt opp og førte Jesus til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen.
2 Ays nu asay qeesares giira giironta mala balethishsheenne bena kirstossa giidi balethishin hayssa addezza demmidos giidi mootida.
Der begynte de straks å anklage ham og si:”Denne mannen leder folket vårt vill. Han påstår at vi ikke skal betale skatt til den romerske keiseren, og han gir seg ut for å være Messias, den lovede kongen.”
3 Philaxoossaykka Yesussa neni Ayhuddista kawoo? giidi oychchides. Yesussaykka zaaridi ne gida mala gides.
Da spurte Pilatus ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
4 Philaxoossaykka qeese halaqatasinne shiiqida asas hayssa addezza bolla iza mootisiza iita yoho demabeykke gides.
Pilatus vendte seg da til øversteprestene og folket og sa:”Jeg kan ikke finne at denne mannen er skyldig i noen forbrytelse.”
5 Isti zaaridi haysi addezzi Galilappe hayssa gakanas kumetha Yuda waayso bolla dees giidi minnithi yootida.
Men de forsterket anklagen og sa:”Han egger opp folket til opprør mot staten med den undervisningen han driver over hele landet, fra Galilea og helt hit til Jerusalem.”
6 Philaxoossay asay gizaysa siyidi Yesussay Galila asakonne lo7ethi eranas oychchides.
Da Pilatus hørte dette, spurte han:”Er mannen fra Galilea?”
7 Yesussay Herdoossa kawotetha garsan dizayssa shaakki eridi he wode Herdoossay Yerusalemeni diza gish izakko Yesussa yeddides.
Da han fikk greie på at dette stemte, sendte han Jesus til Herodes, kongen over Galilea, som akkurat da befant seg i Jerusalem.
8 Herdoossayka kase Yesussa beyanas daro koyishe dizagish Yesussa beyidi keehi ufa7ides. Iza gish kase siyidi izi malaata oothishin beyanas koyidi ufa7ettides.
Herodes ble svært glad over å få treffe Jesus. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se at han gjorde et mirakel.
9 Daro oychchatakka iza oycherechchides shin Yesussay iza oychcha zaaribeyna.
Herodes stilte spørsmål på spørsmål til Jesus, men Jesus svarte ham ikke.
10 Qeese halaqqattinne Xaafeti heen iza matan eqqidi keehi wordo mooto mootida.
I mens sto øversteprestene og de skriftlærde der og fortsatte med sine grove anklager.
11 Herdoossayka ba wotadaratara wuri iza kadhida, kawo mayo mayzidi gede Philaaxoossakko zaari yeddides.
Til slutt begynte Herodes og soldatene hans å håne og gjøre narr av Jesus. De satte på ham en kongelig kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
12 Herdoossayne Philaxoossay kase ba garsan issay issara oosha shin he gallas giigida.
Fra den dagen av ble Herodes og Pilatus venner med hverandre. Før hadde de vært fiender.
13 Philaxoossay qeese halaqqatara dere daannataranne dere asa shiishidi,
Nå kalte Pilatus sammen øversteprestene, medlemmene i Det jødiske rådet og folket.
14 hayssa addezzi asa wurssi makkali7ana mala denthethes giidi inte taakko ehin ta qorin iza oythiza issi iita miish demabeykke gides.
Han sa:”Dere har ført denne mannen til meg og anklaget ham for å lede et opprør mot den romerske staten. Jeg har nøye forhørt ham om disse tingene i deres egen nærhet og finner ham ikke skyldig i anklagene dere fører mot ham.
15 Qassekka Herdoossay issi iita miish iza bolla demmonta aggida gish ha nuukko zaari yeddides. Ha7i inte beyizza mala iza hayqqos gathiza issi iita miish oothibeyna.
Herodes har kommet til det samme resultat og har derfor sendt ham tilbake hit. Ingenting som denne mannen har gjort, gir meg noen anledning til å dømme ham til døden.
16 Hessa gish qaxayada ta iza yedana gides.
Derfor vil jeg bare la ham piske og etterpå slippe ham fri.”
17 Izi hessa giday ista baale gallas qachettida asappe issi ura birshizza wogay diza gish.
18 Derey wurikka issi bolla Barbaanne birshadda hayssa addezza digga giidi wassides.
Da begynte hele folkemassen å skrike:”Drep han, og slipp i stedet Barabbas fri!”
19 Barbaanney katama garssa asa makali7a yohon denthethidi asa wodhi qachettida asa.
Barabbas satt i fengsel for mord og for å ha ledet et opprør i Jerusalem.
20 Philaxoossaykka Yesussa birshanas koyida gish qassekka zaaridi oychchides.
Enda en gang forsøkte Pilatus å diskutere med dem for han ville gjerne slippe Jesus fri.
21 Asay zeridi kaqqa kaqqa giidi wassides.
Men de ropte uten stans:”Spikre ham fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
22 Philaxoossay heezantho aazas kaqqoo? Haysi addezzi ay iita oothidee? Tani iza hayqqos gathiza iita ootho iza bolla beyabeykke hessa gish qaxayada ta birsha yedana gides.
For tredje gangen spurte Pilatus:”Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til å dømme ham til døden. Jeg kommer bare til å piske ham og siden la ham gå.”
23 Asaykka qaala dhoqqu histtidi Yesussay kaqqistana mala Philaxoossa keehi woossishe wassida.
Men folket skrek høyt uten å holde opp at Jesus skulle bli spikret fast på et kors. Til slutt fikk ropene deres overtaket, og Pilatus resignerte.
24 Hessa gish Philaxoossay ista oychchoy polistanamala azazides.
25 Asa makal7isidi shemppo wodhdhida gish qachchetidayssa birshanna mala isti woossida ura birshidi Yesussa isti dossida mala ootheto giidi deras aathi immides.
Han gjorde som folket forlangte og satte Barabbas fri, han som var anklaget for opprør og mord. Men Jesus overlot han til soldatene sine, slik at folket kunne få viljen sin med ham.
26 Istika Yesussa oykki ekki birshin Qarena geetettiza katamappe issi Simoona geetettiza addey hahoppe yizaysa demmida Yesussay kaqqistana masqale koca izi tookkidi Yesussa kaallana mala woliqqathida.
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, grep soldatene fatt i en mann fra Kyréne som het Simon. Han var på vei til Jerusalem fra landsbygden, og de tvang ham til å ta korset på seg og bære det etter Jesus.
27 Daro dereynne ba tira ici ici yekkiza maccati
En stor folkemasse fulgte etter Jesus. Blant de andre var mange sørgende og gråtende kvinner.
28 Yesussappe guyyera iza kaalida. Yesussay istakko simmi xeellidi inte Yerusaleme maccasay intesne inte naytas yekkite attin taas yekofite gides.
Jesus vendte seg til dem og sa:”Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres.
29 Sinthefe inte hekko makkarattine yelonta ulotine nay dhammonta dhanthati anjettidayta gaana wodey sinthara yees.
Det kommer en tid, da de skal si:’Lykkelige er de barnløse, de kvinnene som aldri har født barn eller diet noen.’
30 He wode zumato nu bolla wodite qeeri zumatikka nuna qottite gaana.
Da skal menneskene si til fjellene og høydene:’Fall over oss og skjul oss.’
31 Histini qaye miththa bolla hayssatho oothidayti mela miththa bolla wostaneshaa?
For om de gjør på denne måten mot meg som er det grønne treet, hva vil ikke da skje med dere som er det tørre treet?”
32 Izara issife hayqqana mala hara nam77u iita oothida asata izara efida.
To forbrytere ble også ført ut for å bli henrettet sammen med Jesus. Da de kom til det stedet som blir kalt”Hodeskallen”, ble alle tre spikret fast på hvert sitt kors. De hengte Jesus i midten med en forbryter på hver side.
33 Qaraniyo geetettiza so gathidi kaqqida. Iita oothidaytappe issa oshacha baggara issa hadirissa baggara kaqqida.
34 Yesussaykka aabo hayti ba oothizaysa eridi ooothonta gish istas atto ga gides. Istika iza mayoza saama yegidi ba garssan gishetti ekkida.
Han ba med disse ordene:”Far i himmelen, forlat disse menneskene, for de vet ikke hva de gjør.” Soldatene kastet terning om klærne hans og delte dem mellom seg.
35 Hessi hanshin asay wuri eqqidi xeellidees, daannatikka “izi hara asa ashshides shin Xoossafe dorettida kirstossay iza gidikko ane ha7i bena asho” giidi qidhida.
Folkemassen sto og så på, og medlemmene i Det jødiske rådet flirte av ham og hånte ham.”Han var litt av en mester til å hjelpe andre”, sa de.”Nå kan han vel hjelpe seg selv, dersom han da virkelig er Messias, den utvalgte kongen som Gud har lovet å sende.”
36 Wotadaratikka shiiqidi woyneppe aggettidda caalla usha ushidi qidhida.
Også soldatene hånte ham. De rakte sur vin til ham for at han kunne drikke
37 Neni Ayhudde kawo gidikki ane ha7i nena ashsha gida.
og ropte til ham:”Dersom du nå er jødenes konge, da hjelp deg selv!”
38 Iza hu7e bolla baggara masqale koca bolla “haysi Ayhuddista kawo” giza qaala xaafi qaaphida.
Det var nemlig satt opp en plakat over Jesus der det sto:”Dette er jødenes konge”.
39 Iita oothidi kaqqetida asatappe issay cashsha qaala Yesussa bolla qoqqofides. “ne kirstossa gidikii? ane nenaka nunakka ashsha” gides.
En av forbryterne som hang ved siden av Jesus, hånte ham også og sa:”Er det ikke du som er Messias, den lovede kongen? Bevis det nå ved å redde både deg selv og oss!”
40 Iita oothidaytappe issay nees bessiza firda ekkashe Xoossassi babbikkii?
Men den andre forbryteren irettesatte ham og sa:”Har du ikke respekt for Gud enda du nå skal dø? Vi får det vi fortjener, vi har blitt dømt for våre forbrytelser, men denne mannen har ikke gjort noe galt.”
41 Nuni nu oothida iita oothos bessizaysa ekkos haysi addezzi gidikko issi iita oothibeyna.
42 Yesussa ne kawotethara ne yiza wode tana qoppa gides.
Så sa han:”Jesus, husk på meg den dagen du regjerer i Guds nye verden.”
43 Yesussaykka zaaridi ta nees tumu gays hach ne tanara gannaten daana gides.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer deg at du allerede i dag skal være med meg i paradiset.”
44 Hessa wode gadey seeta gallas shin biiddi udufun saate gakanas wurso biitta bolla dhummidees.
Klokken var nå rundt tolv på dagen. Da ble det plutselig mørkt i hele landet, helt fram til klokka tre.
45 Awa arshe poo7oy digettides. Maqddase maggarajaykka daajkketidi nam77u kezides.
Solen ble fullstendig formørket, og forhenget foran Det aller helligste rommet i templet, revnet i to deler.
46 Yesussaykka keehi wassidi aabo ta shemppo ne kushen immays gida mala shemppo kezides.
Samtidig ropte Jesus med kraftig stemme:”Far i himmelen, i dine hender overgir jeg min Ånd”. Med disse ordene sluttet han å puste.
47 Xeetu wotadarata halaqqay hessa beyidi “haysi addezzi tumappe xillo asakoshin” giidi Xoossa galatides.
Den romerske offiseren, som så det som skjedde, hyllet Gud og sa:”Han må virkelig ha vært en mann som levde etter Guds vilje.”
48 Hessa beyanas heen shiiqidi derey wuri he hanidaysa beyidi tira ici icidi simmida.
Da folket, som hadde samlet for å se på henrettelsen, så det som skjedde, slo de seg for brystet i sorg og forferdelse og gikk hjem.
49 Gido attin Yesussa kase lo7ethi erizayti wuri qassekka Galilappera iza kaalliza maccashati hessa xellishe haakki eqqida.
Men alle vennene hans, også de kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, sto på avstand og så alt sammen.
50 Ayhuddista duulata asappe issay izikka Yosefo geetettiza issi daro keehanne xillo asa.
Nå var det en mann som het Josef og var medlem i Det jødiske rådet. Han var en god mann som levde etter Guds vilje,
51 Izikka kase asay Yesussa bolla duulatishn he duulatan deenna. Izikka issi Armattiyaasa geetettiza Ayhuddista katama asa shin Xoossa kawotethi yanayisa naagishe gam7ides.
og han hadde ikke støttet de andre religiøse lederne sin beslutning og handling. Han var fra byen Arimatea i Judea og ventet med iver på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.
52 Izikka Philaaxoossakko biiddi Yesussa anha immana mala Philaxosa woossidees.
Denne Josef gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus.
53 Philaxoossay izas ero gin Yosefoy anha masqale kocappe wothida mala xaaxxidi shuchchafe woocettida kase haray moogetonta duufon efidi wothides.
Han tok seinere ned kroppen fra korset og svøpte den i lintøy og la den i en ny, ubrukt grav, som var hogget ut i fjellet.
54 He gallassay asay sanbbatas giigettiza gallas sanbbatay gelana hanes.
Alt dette skjedde seint på fredagen, like før hviledagen skulle begynne.
55 Galilappe dendidi Yesussara yida maccashatikka Yosefo kaalli biiddi duufoza beydda. Yesussa anha wosit wothidakoone xellida.
Kvinnene som hadde fulgt med Jesus fra Galilea, gikk etter Josef og så hvor han la kroppen i graven.
56 Heepe simmidi shittoone tiyiza miish giiggissida. Woggay giza mala sanbbata gallas shemppida.
Senere gikk de hjem og gjorde i stand en salve av urter og oljer for å kunne stelle kroppen til Jesus. Men da solen gikk ned og det ble hviledag, holdt de seg i ro, slik som det er bestemt i Moseloven.
