Luqaassa 21
1 Yesussay dhoqqu gi xeellishin dure asati maqddasen muxaata shiishshizaysa giddon muxaata yeggishni beydees.
Mens Jesus sto i templet, så han de rike som la gavene sine i offerkisten.
2 Qassekka issi am77i maccash dizara nam77u sikkina gidiza nam77u xarqqimala he muxaata shiishshizaysani yegishni xeellides.
Da kom det en fattig enke fram og la ned to koppermynter.
3 Ta intes tumu gays hanna am7eya wurso asappe bollara aadhdheth immadus gides.
Da sa han:”Tro meg, denne fattige enken ga mer enn alle de andre.
4 Hayti asati immiday bees diza tirpafe gidishin iza gidikko bees bayndda woliqqafe bees dizaznne ba duusas koshiza ubbaa yeggadus
De tok bare litt av sin overflod og la i offerkisten. Hun derimot, som er så fattig, la alt det hun hadde å leve av i kisten.”
5 Iza kaallizaytappe issi issi asati maqddasey lo7o shuuchchanne asay shiiqidi shiishshida miishshan aymala lo7i keexettidakkonne ba garsan haasa7etishn Yesussay haysi inte beyizzays wuri laletonta shuuchchi shuuchcha bolla keelettidamala attontta wodey yaana gides.
Noen av disiplene begynte nå å snakke om templet med alle sine vakre steiner og kostbare gaver som folket hadde gitt.
Jesus sa:”Det drøyer ikke lenge før alt det dere her ser, skal bli jevnet med jorden, stein skal ikke bli tilbake på stein.”
7 Istika iza tamaarsizayso haysi wuri aydde hanannee? Qasse haysi hananayisas malaatay aazze? gidi oychchida.
”Mester, når skal dette skje?” spurte de forskrekket.”Hva blir tegnet som viser at det begynner å skje?”
8 Izikka istas inte balettontta mala naagetite daroti bena ta kirstossakko, wodeykka matides gishe ta sunthara yaana shin inte ista kaalopite gides.
Han svarte:”Vær på vakt så ingen lurer dere! Mange vil komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen. De vil si:’Slutten er nær.’ Ikke tro på det de sier!
9 Ola gishinne dere makal7atetha gish siyiza wode daggamoppite. Hessi wuri kasetidi hananas besses, wursethi gakides heerakka hanena.
Og når dere får høre om krig og uroligheter, skal dere ikke bli grepet av panikk. Det må først bli krig, det betyr ikke at slutten er kommet.
10 Qassekka hizgides derey dere bolla kawoy kawo bolla dendana
Folk og land vil reise seg mot hverandre.
11 Biittay wolqama qaath qaaxana koshayne bochay dumma dumma son hanana daro babissizazne saloppe giita malaatay beettanna.
Det blir kraftige jordskjelv, epidemier og sultekatastrofer på det ene stedet etter det andre. Fryktelige ting skal skje, og store tegn vil vise seg på himmelen.
12 Hessi wuri hananappe kassetidi asay intena oykananne goodana mukurabene woyne keeth gelthana kawota sinthene daannata sinthe shishshanna. Hessi wuri ta suntha gish inte bolla gakana.
Men før alt dette skjer, vil myndighetene ta dere til fange og forfølge dere. Dere vil bli stilt for domstolene i synagogene og kastet i fengsel. Dere vil bli stilt fram for makthavere og konger fordi dere tilhører meg.
13 Hessi wurikka markkattanna lo7o qaada gidana.
Dette gir dere samtidig en sjanse til å fortelle om den troen dere har fått.
14 Hessa gish nuna oychizaytas ay zaarinoo? giidi kassetidi hirggonta mala hayssa wozinan wothite,
Planlegg derfor ikke i forveien hva dere skal si når de anklager dere.
15 Iintenara eqettizayti wuri izara eqistanasinne balethannas dandda7onta qaalane cincateth ta intes immana.
Jeg skal gi dere de rette ordene, ja, dere skal få visdom og klarsyn, slik at ingen av motstanderne kan svare tilbake.
16 Intena yelidaytine inte ishati inte dabbotine inte laggeti wuri intena aathi immana, intefe baggatta wodhana.
Dere vil til og med bli angitt av dem som står dere nærmest, av foreldrene, søsken, slektninger og venner, og noen av dere kommer til å bli drept.
17 Ta suntha gish wurso asa achchan inte ixistana.
Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg.
18 Gido attin inte hu7e ithikistappe issinaka dhayuku.
Men Gud skal beskyttet dere. Ikke et hårstrå på hodet skal gå tapt.
19 Inte minni eqqikko inte shemppo inte ashsha na.
Stå fast og hold ut, så skal dere vinne det evige livet.
20 Ola asay Yerusaleme giddothishin beyikko izis dhayiza wodey matidaysa erite.
Den dagen dere ser Jerusalem omringet av armeer, da vet dere at ødeleggelsen av byen er nær.
21 He wode Yihudani dizayti pude zuma bolla ganggetto kataman dizaytikka katamappe kezite, dere garssan dizaytikka heen ne katama gelopetto.
Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. De som er i Jerusalem, må forlate byen så fort som mulig, og ingen som er utenfor byen, må gå inn i den.
22 xaafettidays wuri polistanas hanna halo kessiza wode.
Da har tiden kommet for Guds dom. Alt det som Gud har forutsagt i Skriften vil bli virkelighet.
23 Biitta bolla gita metoy hanana hayssa dereza bolla hanqoy yaana hessa gish hessa wode qanthara diza maccashshiyo taasne dhanthiza aayetas hirchchi.
Stakkers de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! Det vil bli stor nød i landet, og Guds sinne vil ramme folket.
24 Mashsha hayqana ba dereppe hara dere di7istana Yerusalemeykka Xoossi eronta dereta wodey polistana gakkanaas Xoossi eronta asatan yedhettidaro gidana.
Mange vil bli brutalt drept, og resten vil bli ført bort som fanger til all verdens land. Jerusalem skal bli okkupert av fremmede folk, som vil ha kontroll over byen til Gud gjør slutt på deres regjeringstid.
25 Awa arshe bolla aginna bollanne xollinte bolla malaatay beettanna. Abbafenne abba danbala giirethafe denddidaysani biitta bolla diza derey hirgananne metotistana.
Merkelige tegn vil vise seg i solen, månen og stjernene. På jorden vil folkene bli grepet av angst og uro når hav og flodbølger drønner.
26 Salo wolqamati qaxxiza gish asay biitta bolla aazze hanannesha gussaninne naagon xalla daabburana.
Menneskene vil gå under av redsel og skrekk for det som vil ramme verden, for universets krefter vil bli rokket.
27 Hessa wode asa nay wolqarane gita bonchoranne shaarara yishin beyana.
Da skal de få se meg, Menneskesønnen, komme på skyene med makt og stor herlighet.
28 Intekka hayti ha ta gidayti poletethi oykishn intes attotethay matida gish sit gi eqqite inte ayfe pude dhoqqu histite.
Men når dere ser alt dette skje, da rett dere opp og fatt mot, for da er befrielsen nær.”
29 Kaallethidi ethinne hara miththata wurissi xeellite he miththati haythe kesishin inte beyizza wode bone matidaysa inte ereista.
Jesus fortsatte å forklare det han mente ved å bruke et nytt bilde. Han sa:”Legg merke til fikentreet, eller hvilken som helst annen sort tre.
Når bladene begynner å springe ut, vet dere at sommeren snart er her.
31 Neysathokka haytanti geetettidayti poletishn inte beyizza wode Xoossa kawotethi inteko matidaysa erite.
På samme måten kan dere vite at Guds nye verden snart er her, når dere ser tegnene skje.
32 Ta intes tumu gays haysi wuri polistana gakanas ha yellistay aadhdhenna.
Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.
33 Saloynne sa7ay aadhdhanna shin ta qaalay aadhdhenna.
Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal gjelde for evig tid.
34 Histtikko woggay bayndda duusan daro ushanne duusas hirgan inte wozinay daaburonta mala he gallasay inte qopponta narxamala inte bolla gakonta mala naagetite.
Vær på vakt, slik at dere ikke blir sløvet av festing og rus, eller blir opptatt med hverdagens bekymringer. I så fall kommer jeg tilbake og vil overraske dere, og dere blir fanget som i en snare.
35 Haysi biitta bollan diza asa wurso bolla gakana.
36 Hessa gish buro yaanayisafe inte kessi ekkanamalane asa na sinthan eqqanas dandda7ana mala wurso gallas minnidi woosite.
Vær alltid beredt. Be om at dere må få kraft til å styre unna de vanskelighetene som venter, slik at dere kan møte meg, Menneskesønnen, uten frykt.”
37 Yesussay gallas gallas maqddassen tamaarsi tamaarsidi omars omars Dabre zayite geetettiza zuma bolla kezi kezi aqees.
På dagene gikk Jesus til tempelplassen for å undervise, og folkemassene samlet seg allerede tidlig på morgenen for å høre ham. Hver kveld dro fra han byen og gikk ut til Oljeberget og overnattet der.
38 Asay wurikka izappe siyanaas maalado wonttara Yesussako maqddase yetees.
