Yanisa Mishiracho 5
1 Hesafe kalidi Ayhudista Ba7lley dizza gish Yesussay Yerussallame bideess.
Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
2 Yerusalamen doorsi gelizza pennge achchan iibrawista qalara Betesayda getettza issi pulltoofe shiqqida eloo hathey dees. Bollara kamay diza ichachu o7geti dettes.
Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
3 Daro hargganchatti, ayyfe qooqeti, to woobetinne to silati ogge bolla zinniidi hathay qaxistana gakanas nagetees.
i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
4 Isi isi woode Goda kiitanchay hathan woodhidi hatha qaththes. haththa qathafe kaldi koyrottdi hathan gelizza hargganchay bena sakiza ay hrggefekka paxes.
For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
5 Hen gadaan heedzdzu tammane oosppun laythth kumeth sakketida isadeey dess.
Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
6 Yessusay Adezza hen zin7idayssa beyddine izi daro laythth saketdayssa eridi “ne paxxana kooyaz?” gidess.
da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7 Hargganchazika zaridi “Godo haththay qaxxetiza woode tana hathan gelththiza assi dena, ta buroo bana gishshin harray tape kaseti hathan gelles.” gidess
Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
8 Yesussayka Iza “dendda ne zin7ida algga tookada ba” gidess.
Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
9 Adezzikka herakka paxxides. Be algga tooki ekidii bidess. Hessi hanidayy Ayhudista sambbata galassa.
Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
10 Hesa gish Ayhudista hallaqat paxxida Adezza “hach Sambbattara ne algga tokkana mala Musse wogay azazena” gida.
Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
11 Izikka Isttas “ne zini7ida algga tookkda ba gi yotides” gides.
Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
12 Isttikka “nena algga tookkada ba giday oonne?” gi oychchida.
De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
13 Deerey darida gishinne Yesussay hepee hakki bida gish iza oonni paththidakonne adezzi eribeyna.
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
14 Hesafe guye Yesussay Adeza Xoossa keeththan demmidi “hekoo ha7i ne paxadasa kaseysafe Adhizza iita miishi ne bolla gakontta mala nam77anththo nagara othofa” gides
Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
15 Adezikka bidinne iza pathiday Yesussa gididaysa Ayhudista dannatas yotides.
Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 Adezza sambbata gallas pathida gish Ayhudista dannat Yesussa oykkana yedi godida.
Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
17 Yesussayka isstas “ta aaway wurso wode oothes, takka othana” gides
Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
18 Hesa gason ayhudista dannat Yesussa wodhana malla kaseppe aththi denththethida, qase izi sammbatta morida gish xalla gidontta “Xoossi ta aawa” gida gishshinne bena Xoossara ginssida gishasa.
Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
19 Yesussay isttsa hizgi zarrides “ta intes tummu gays aaway oothishin be7idaysa othoppe attin nazi ba shenen ayne otheena. Aaway othizaysa iza nay hessathoka oothes.
Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
20 Gasoyka Aaway naaza doses ba othzaysakka wursi iza besees, inte malaletontta mala hayssafeka adhiza ootho buro bessana.
for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
21 Aaway haqqidayta denththizaythone deyoo imizaysatho nazika hessathoo ba koydades deyoo immana.
For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
22 Aaway oonna bollaka pirdeena gido attin pirda maata wuris ba nazas imiddes.
For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
23 Izi hessaththo oththiday asay wuri aawa bonchana malane qaaseka nazaka bonchana malasa. Naza bonchonttay naza kitida aawakka boncheen.
forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
24 Ta intes tumma gays ta qaalla siyzadeesine tana kitidaden amanizades medhina deyooy dees, izadeey hayqoope gede deyoon pinnidees atin iza bolla pirdetena. (aiōnios g166)
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. (aiōnios g166)
25 Ta intes tummu gays kase hayqqida asat Xoossa na qaala siyza woodey yaana, he woodiyakka haano, siyzatii wuri deyoon deyaana.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
26 Gasoykka aaway ba bagra deyooy diza mala nazikka ba baggara deyooy dana mala oothides
For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
27 Izi asa na gidida gish pirdana mala Godatethth izas imiddes.
og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
28 Haysan aykokka malaletoppite, Gasoykka buro kase hyqdii dufoon dizaayti wuri Iza qaala giireth siyizza woodey yana.
Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
29 Lo7o oothdayt hayqqope denddid paxxna, Iita othidaayti gidikko hayqoope denddidi pirdistana.”
og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
30 “Ta ta sheenen ayne oththanas danddaike, gido attin ta ta aawape siyda mala pirdays, tana kiitidaysa sheene oththaysi attin ta sheenen ta oththontta gish ta pirdan balay bawwa.
Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
31 Tan ta gish tarkka markkatiko ta markkay tummu gidena.
Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
32 Gido attin ta gish markkatizzadey haraay dees, izika ta gish markkatizzade, markkatethay tummu gididdaysa ta eraays.
det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
33 Inteni Yanssako asse kitideistashin izika tummu markkatidees.
I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
34 Ta hayssa gizay inte attana mala attin tas haara ass markkateth koshshida gish gideena.
jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
35 Yanssay exidii pooizaa poo7 mala, intekka gutha wode iza poo7in uhaaththaaettana kooydista.
Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
36 Tas gidikoo Yanssa markkatethape adhiza markkaay dees, ta markkayka ta aaway tas immida oothok, hesika ta oothiza othooy ta aaway tana kitidaysa tas markkates.
Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
37 Tana kitida ta Aawayka ba huera tas markkatidees, inte gidiko iza qaala giireth mulekka siybeykkista, izas medhoka mulera beybeeykkista.
Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
38 Izi kitidadden inte ammanontta gish iza qaalay inte achchan deyeena.
og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
39 Intes geesha Maxxaafatape medhina deyoo demanas milatin maxaxafata piqqilista, maxxaafatikka ta gish markkatetes. (aiōnios g166)
I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; (aiōnios g166)
40 gido attin inte deyoo demaanas tako ha yana kooyekkista.
og I vil ikke komme til mig for å få liv.
41 Ta asappe boncho kooykke.
Jeg tar ikke ære av mennesker;
42 ta intena errays, xoossa siqqoy intenan baynddaysa errays.
men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
43 Tan ta aawa sunththan yadiis shin inte tana mooki ekiibeykeista hara uray qase ba sunththan yikoo inte iza mokii ekista.
Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
44 Inte inte garssan isay isape boncho koyzzaytoo issi Xoossafe betizza boncho koyonttaytoo inte waanidi tana amaanana danddaeti?
Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
45 Ta aawa sinththan intena moottanay intes tana misatoopo intena moottanay inte iza uhaaththaaysi oothiza Musekko,
I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
46 Museey ta gish xaafidaysa ammanidako inte tana ammanana.
For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
47 Izi xaafidaysa inte ammanontta agikoo qase ta qaala inte woostti ammanane?”
men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
