Kitetidayta Ootho 27
1 Nuni Xaallane dere markkaben baana mala geeteti qachchetida gish Phawulossane hara qachcho asatakka kawoo Awugisxxossa ola wotadarata gidoofe gidida Yulliyossa geetettiza xeetu halaqas aththi immida.
Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
2 Issiya abba achan diza dereta biza markkaben gillidi bidos. Tesellonqqen diza issi Maqidonyya asi Arisxxirokossa geetettizadey nunara dees.
Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
3 Wonttetha gallas sidona gizaso gakkidos; Yulliyossay Phawulossas loo7o gidida gish Phawulossay ba laggetakko biidi asay izas koshshiza maado ooththana mala piqade immides.
Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
4 Heepe danddi nu bishin sinththa baggara carkkoy nu bolla carkkiza gish abba gidoon diza Qophphorosse deren gemmetidi gede sinththe bidos.
Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
5 Killqqiya gizassone Phinhaaththailiya giza dere achchan diza abba pinddi Luqqiya giza deren diza Muura giza kaatama gakkidos.
og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6 Heen xeistata hallaqay Xallane dere biza iskkinddiriya dere markkabe demmidi nuna izan gellithides.
Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
7 Daroo gallas loddu gi gi biidi daroo wayettidi Qandose geetettiza kaatama achchi gakkidos; Carkkoykka nu sinthth boontta mala diggin Sallimoon achchara adhdhidi Qarxxese geetettiza abba gidoon diza haruro deren gemettidi bidos.
I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
8 Daroo wayettidi dira dira oykki nu adhdhidape guye Lasyya giza kaatama achchan diza “Loo7o” geetettiza markabe getetizaso gakkidos.
og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
9 Nu biza oge bolla daroo dabuuran xooma wodey adhdhida gish ha7i abba bolla baanas daroo meeto gidida gish Phawulossay benara diza asay naggettana mala hizzgides.
Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
10 “Aso! hayssafe nu kaallidi baana buussay daroo meetora dizayssi tas beettes; Markkabezan diza caanaza bollanne markkabeza bolla xalala gidoontta asa shemppo bollaka gita qohooy gakkana.”
I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
11 Xeistata halaqay qass Phawulossa zoreppe bollara markkabeza lagiza wanazinne marakabeza goday gizayssa siyides.
Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
12 He markkabey eqqizasoy ballggoy adhdhana gakkanaas markkabes loo7o shempposo gidoontta gish dariza bagga asay “hammutha sinthth gujjanas dandda7ettiko away wullizasope duge baggarane puude baggara diza Pinqqe gizaso Qarxeese markkabe shempposo nu gakkidi ballggo heen aaththos” giidi ba qoofa shishshida.
Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
13 Duge baggara guuththa carkkooy carkkishin beeyidi istti qoppida mala hanana millattin baana kezida; Markkabey eqqizasope baana denddidi qarxxeese achchara dira dira oykkidi adhdhi bida.
Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
14 Gido attin guuththa wodepe guye “Away mokkizasope puude bagara yiza gote carkko” geetettiza iita wolliqama carkkoy abba gidoon diza dereype denddidi isttakko abba gidoo yides.
Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
15 Markkabeya carkkoy sugin carkkara eqqeettana dandda7ontta ixxin nu coou giidi carkkoy ehaaththaizaso bidos.
da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
16 Qeeda geetettiza abba gidoon diza dere dizarin geemettidi nu bishin daroo wayettidi markkabeza qeeri wogoloyo oykkidi essanas dandda7idos.
Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
17 Markkabeza laaggizayti qeeri wogoloyo markkabezako goochchi keessidi markkabeza woodorora xaxxida. Markkabezikka Surtese geetettiza abba accey dari dizason kunddontta mala babbidi iza bolla diza shaara woththidi carkkon laageti bida.
da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
18 Gote carkkoy miinni bida gish wonttetha gallas markkkabezan caanettida miishshata issa issa abba gidoo yeggeth oykkida.
Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
19 Hedzdzanththo gallas markkabezas koshshiza miishshatakka ba kushera kessi kessi yeggida.
og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
20 Daroo wode gakkanaas awa arsheka xoolintteka beyontta aggida gishinne carkkoyka kasseppe miinni miinni biza gish hayssafe guye nu attana dandda7okko giza qohaaththaan ufays qanxidos.
Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
21 Asay kathth moontta daro gallas uttides. Hessa gish phawulossay asa gidoon eqqidi hizgides “ha asato! Inte ta giza siyidi Qarxxeseppe denddonttako ha qohoyne ha dhayoy inte bolla gakkenakoshin.
Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
22 Ha7ikka markkabezi xalla qohettana attin intefe issade shempoykka dhayenna. Hessa gish aykkoy bawa; babbofite gaada intena zorayssl.
Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
23 Qamma omars ta izas gidida ta goynniza Xoossi kittida kitanchay ta achchan eqqidi
For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
24 (Phawulosa! Babbopa ne Qeessare sinththan eqqana beeses; hekko nenara isfe bizayta wurssi Xoossi ne gish hayqqope ashshana) giidi tas yootides.
Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
25 Hessa gish inteno asato aykkoy bawa; Xoossi tas hayssa yootidayssa polanayssa ta ammanayss.
Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
26 Gidikokka hayssa gote carkkozi gede issi abba gidoon diza dere achchi ehaaththaidi nuna yeggana.”
Men vi skal strande på en eller annen ø.
27 Taammanne oyddanththo qaamma Mediterane abba gidoon carkkoy nuna wayssishin bishe gidi giddothi markkabeza lagaizaytas abbafe biita bolla gakkida millatides.
Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
28 Hessa gish abba ciimmmateth erranas abban yeggi xeelliza wodoro istti yeggi xeellishin; abba ciimmatethi oyddu taamu mitire keena gidi beettides; gammishe haikka yeggin hedzdzu taamu mitire keena ciimma gididayssa demmida.
Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
29 Nu diza markkabey abba gaxxan diza zaalla shuchchara gaccetontta mala babbidi markkabezappe guye baggara markkabey qaxxontta mala nagiza dhishshike duge abba gidoo yeggida. Hessafe guye isttas qamay wonttana mala woossa oykida.
og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
30 Markabeza lagizayti markkabezape kezidi baqqatana koyda gish markkabezappe sinththa baggara markkabe naggiza dhishshke yegiza millatidi markkabeza bolla diza qeeri wogoloyo duge aabba gidoo yeggida.
Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
31 Hessa wode phawulossay xeetu olla asa hallaqane olla asa wotadarata “hayti markkabezan diza asati markkabeza bolla shemppidi uttontta aggiko intekka attana dandda7ekkista” gides.
da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
32 Hessa gish olla asati wogoloyo oykkida wodoroza qanxxi yeggin iza abba bolla tookistana mala yeedi aggida.
Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
33 Gadey wonttana gishin wurikka kathth maana mala phawulossay istta hizzgi wossides “inte aazi hananesha giidi hirgan kathth moontta aaggin hachchi taammane oyddanththo gaallaskko.
Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
34 Hessa gish inte kathth maana mala ta intena wossayss. Inte miikko miinnana; muleka aykko qohoykka inte bolla gakkena.”
Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
35 Izi hessa gidape guye kathth ekkidi xoossu galatidi asa wursso sinththan kaath muussu oykkides.
Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
36 Hessa wode wurikkka minetidi kaththi mida.
da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
37 Markkabeza gidoon diza asay wuri nam77u xeistane laapun taammanne usupuna.
Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
38 Wurikka mi kaallidape guye markkaben caanetida gistteza duge abba gidoo yeggidi markkabeza deexo kawushshida.
Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
39 Gadey wonttin ba dizaso erribeytena. Gido attin accEy dizaso abba kirqqunththu demmida. Isttas dandda7etizako markkabeza he sugi shishshana qoppida.
Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
40 Markkabeza oykkiza dhishike qanxidi aabba gidoo yeggida. He wode markkabe laggiza wodorota birshida. Ha baggara diza shaara carkko bagga dhoqu histtidi kezana abba gaxa bida.
De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
41 Gido attin markkabeza droo accey koreti uttidayssara iccetidi duge gufaniddes.; Siidhe bolla duge dhishshiketidi qaxxonttayssa giddies. Qass abba dambbalay daroope denddidayssan guye baggara meqqereteth oykkides.
Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
42 Qachcho asappe isadeykka abban wodhdhidi kessi ekkontta mala olla asati wodhana qoppida.
Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
43 Xeistata hallaqay qass Phawulossa ashshanas koyda gish istta qohaaththaa ekkana koybeyna. Gido attin haththe waadhi errizayti markkabezape duge abban guppi guppi woodhdhidi gede biita bolla kezana mala azazides.
men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
44 Hinkko attidayti qass sanqqata bollane markkabepe meeqqi wodhdhida sanqqa bolla abba pinnanamala azazides; hessaththo handdi wurikka saaron abba gidoofe biita bolla gakkida.
og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.
