Kitetidayta Ootho 23
1 Phawulossay duulata asa tiishi histti xeellidi “ta ishato hach gakkanaas ta Xoossa sinththan loo7o qohaaththaara dayss” gides.
Da Paulus kom inn, så han medlemmene i rådet rett i øynene og sa:”Brødre, jeg har alltid levd livet mitt med god samvittighet for Gud.”
2 Qeessista hallaqa hananiyay qasse Phawulossa duunan shoccana mala iza achchan eqqidayta azazides.
Da ga øverstepresten Ananias befaling om at de som sto nærmest Paulus, skulle slå ham over munnen.
3 Herakka Phawulossay Hananiya “Haysso paanara tiyetida keethazo; nenakka Xoossi shoccana; wogara pirdana uttada wogay baayindda tana shoccana mala azazazi?” gidees.
Paulus sa til han:”Gud skal slå deg, du som har sunket ned i en slik dobbelmoral! Her sitter du for å dømme meg etter Moseloven, og så bryter du selv loven ved å befale at de skal slå meg.”
4 He wode hen diza asay Phawulossa “Xoossa qeessista hallaqa cayazii?” gidees.
De som sto ved siden av Paulus, sa da til ham:”Hvordan våger du å forulempe Guds øversteprest?”
5 Phawulossaykka isttas “ta ishato! izi qeessista hallaqa gididayssa errabeykke; Gasooykka (he dere hallaqa bolla iitta qaala gooppa) gizayssi xaafetides” gides.
”Tilgi meg brødre”, svarte Paulus,”jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står i Skriften:’Du skal ikke forbanne den som er leder for folket ditt.’”
6 Phawulossay hen diza asape baggay Saduqqawista, baggay Parisawista gididayssa erridine “Ta ishto! ta Parisawepe yeelistadsine; takka parisawe hekko hai ta pirdistana shiiqiday hayqqidayti denddanayssa ta uhaaththaays ooththiza gishshasa” giidi ba qaala dhoqu histtidi duulata asa sinththan yootides.
Hva Paulus derimot visste, var at noen av medlemmene i rådet var saddukeere, mens andre var fariseere. Derfor ropte han:”Brødre, jeg er fariseer liksom alle mine forfedre. Og jeg blir stilt for retten her i dag fordi jeg tror at de døde står opp igjen.”
7 Phawulossay hessa yootida mala Parisawista gidoonine Saduqqawista gidoon oshshi denddin duulatay nam77u shaaketi wodhdhides.
Dette delte straks rådet i to grupper som begynte å krangle med hverandre.
8 Gasooykka Saduqqaweti hayqqidaytas denththi deena, kitanchaykka bawa, ayanaykka dena gizayta, parisaweti qasse heyiti wurkka dettes gi ammanizayita.
Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Fariseerne derimot tror på alt dette.
9 Hessa wode daroo shiroy asa garssan haniddes; Parisawista baggata gidida issi issi Musse woga tamaarizayiti denddidi “nu hayssa addeza bolla aykokka iita mishsh demmibeykko; ayanay woyikko kitanchay izas yootida gidana; nu ay errizoni?” giidi palammettida.
Alle i rådet skrek i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde fra partiet til fariseerne stilte seg opp og forsvarte Paulus.”Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt”, protesterte de høylytt.”Kanskje en Ånd eller en engel virkelig har snakket til ham.”
10 Pallamay minni minni bida gish asay Phawulossa tarsherethonta mala babbidi halaqata azazizayssi “duge wodhdhidi Phawulossa asa gidoofe ha kessi ekki yitdi gede ola asati dizaso ehaaththaite!” giidi olla asa halaqata azazides.
Krangelen ble bare verre og verre, og mennene rykket og slet i Paulus fra alle kanter. Til slutt fikk kommandanten gitt befaling til soldatene om å ta med Paulus og føre ham til festningsborgen, etter som han var redd for at de skulle slite ham i filler.
11 Wonttetha gaalas giiddi giiddoth Goday Phawulossa achchan eqqidi “aykkoy ba ne Yerusalamen tas markkatidayssatho Romenkka ne tas markkatanas beses” gides.
Da det seinere var blitt natt, viste Herren Jesus seg for Paulus og sa:”Vær ikke redd! På samme måten som du har fortalt om meg her i Jerusalem, skal du også fortelle om meg i Roma.”
12 Gadety wonttin ayhuda asati shiqettidi “nu phawulossa wodhdhontta dishe kathth mokko, haththekka uyookko” gi caaqettida.
Neste morgen samlet mer enn 40 jødiske menn seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
13 Hessa he maqqozan isfe gidida asa qooday oyddu taamafe bollara dees.
14 Isttikka qeessista hallaqatakonne dere ciimatakko biidi isttas hizzgida “nu Phawulossa wodhdhontta dishe kathth montta mala minththi caaqqidos.
De gikk til øversteprestene og folkets ledere og sa:”Vi har sverget en ed og lovet at vi verken skal spise eller drikke før vi har drept Paulus.
15 Hessa gidida gish inte dere ciimatara zooretidi iza keehi marammariza misatidi istti intes Phawulossa ehana mala azazizayssa oychchite; Nukka izi ha hano gakkanape kasetidi iza wodhdhana gigetidos.”
Be derfor kommandanten om at han lar Paulus bli stilt for rådet igjen. Si til ham at dere vil undersøke tilfellet nærmere, så kan vi drepe ham når han er på vei hit.”
16 Gido attin issi Phawulossas michchi nay hessa istta maqqoza siyida gish wotadarati dizaso bi geellidi yooza Phawulossas yootides.
Paulus sin søstersønn fikk greie på planene deres og gikk til festningsborgen og fortalte alt for Paulus.
17 Phawulossaykka xeistata hallaqatape issa bekko xeeyigidi “hayssi nazi olla asa azazizayssas yootiza yoy diza gish gede izakko ehaaththaa gides.
Straks kalte han til seg en offiser og sa:”Ta med denne unge mannen til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle ham.”
18 Xeistata hallaqay naaza wana azazizayossakko ekki geellidi “qachchetida Phawulossay tana bekko xeeygidi hayssi naazi nes yootiza yooy diza gish ta iza neekko shishshana mala tana wossides” gides.
Offiseren gikk da til kommandanten og forklarte:”Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta med denne unge mannen til deg. Han har visst noe å fortelle deg.”
19 Azazizayssikka naaza kushshe oykki ekkidi haraso pooqidi “Ne tas yootanaysi azze?) giidi iza dumma oychchides.
Kommandanten tok ham da ved armen og førte ham til siden og spurte:”Hva er det du har å fortelle?”
20 Nazikka “ayhuda asati Phawulossa yooza loeththi maramarizade milatissidi wontto ne iza isttas shishshana mala oychchanas qachchi woththida.
Søstersønnen til Paulus forklarte straks:”Jødene har blitt enige om å be deg sende Paulus ned til deres råd i morgen, slik at de kan undersøke tilfellet nærmere.
21 Gido attin ne isttas erro gooppa; Gasooykka (nu iza wodhdhontta dishe kathth mokko haththeka uyokko) giidi caaqqettidayti oyddu taamafe bolla gidiza asi iza wodhdhanas ogge bolla zugges; Ha7i istti nagizay ne malithe xalala” gidees.
Ikke la dem få det som de vil, for mer enn 40 menn ligger gjemt i et bakhold for å drepe Paulus. De har sverget at de verken skal spise eller drikke før han er død. De har allerede gjort seg klare og venter bare på at du skal gi ditt ja.”
22 Azazizayssikka “ne hayssa tas yootidayssa hara oonnakka errissofa” giidi naaza mooyzzides.
Kommandanten advarte ham og sa:”Ingen må få vite at du har fortalt meg dette”, og så lot han mannen gå.
23 Hessafe guye olanchata azazizayssi xeetu hallaqatape nam77ata xeeyigidi “qammape hedzdzu saate gidishin Qisariya gizaso bana mala nam77u xeetu olla asata, lappun taamu toga asstanne, nam77u xeetu toora asa gigissite.
Kommandanten kalte på to av offiserene sine og sa:”Kall ut 200 soldater som står klare til å marsjere til Cæsarea klokka ni i kveld sammen med 200 spydkastere og 70 ryttere.
24 Phawulossaskka paara gigissidi dere hariza filkkissekko loo7o gakkana mala oththite gides.
Gi Paulus en hest å ri på og pass på, at han kommer fram til landshøvdingen Feliks i god behold.”
25 Dabbidabe hizgi xaafides;
Han skrev følgende brev til landshøvdingen:
26 “Deere harzza boncho Filkkisas, Qalawudossa Lusyyossappe; saarotethi nees gido.
”Fra Claudius Lysias, til den høyt ærede landshøvdingen Feliks. Beste hilsen!
27 Hayssa addeza Ayhuda asati oykki wodhdhana gishin izi Rome assi gididayssa ta gakka errida gish olla asatara gakkada ashshadis.
Denne mannen har blitt arrestert av jødene. De skulle nettopp til å drepe ham da jeg sendte ut soldater for å redde ham. Etterpå har jeg fått vite at han er romersk borger.
28 Istti iza aazas motizakonne ta errana koyada dere duulatakko shishshadis.
Jeg førte ham ned til Det jødiske rådet for å få greie på hva de anklaget ham for.
29 Istti iza bolla shishshida mootoy ba woga gish gididayssa erradis; Gido attin iza hayqqoss woykko qachcchos gaththiza miishshi denna.
Jeg forsto snart at det bare var noen interne stridsspørsmål som hadde med deres religiøse lover å gjøre, og ikke noe som bør bli straffet med fengsel eller døden.
30 Hayssa addeza wodhdhanas asay maqetidayssa ta siyada herakka siyida mala neekko yeedadis; mootizaytika hen ne sinththan ba mooto shishshana mala isttas yoottadis.”
Senere fikk jeg ved en anledning greie på at de planla å drepe han, og jeg besluttet derfor å sende ham til deg. Jeg har også formant motstanderne hans til å legge fram anklagene sine for deg.”
31 Hessa gish olla asati ba azazetida mala Phawulossa qammara ehaaththaidi Anttiphaxxirosse getetizaso gaththida.
Samme natten tok soldatene Paulus og førte ham til den romerske militærforlegningen Antipatris slik de hadde fått befaling om.
32 Wonttetha gallas toga asay Phawulossara baana mala oththidi istti qass guye soo simmida.
Neste morgen fortsatte de 70 rytterne med ham til Cæsarea, mens de øvrige mennene vendte tilbake til festningsborgen i Jerusalem.
33 Toga asay gede Qisariya gakkidi dabbidabeza dere harizayssas immidi Phawulossa iza sinthth shishshida.
Da de kom fram til Cæsarea, overlot de brevet til landshøvdingen Feliks og førte Paulus inn til han.
34 Deere harizayssi dabbidabeza nababidine Phawulossa “ne awa dereppe yadi?” gi oychchides; Izi Kilqqiya dere asi gididayssa erridi;
Landshøvdingen leste brevet og spurte Paulus hvilken provins han kom fra.”Fra Kilikia”, svarte Paulus.
35 “Nena mootizayti yishin ta ne yoza siyana” gides; Herodossa gibbe (Foot note) gaththan izi nagistana mala azazides.
”Bra”, sa landshøvdingen,”jeg skal ta opp saken din når de som anklager deg kommer hit.” Så ga han befaling om at Paulus skulle bli anbrakt i fengslet som lå i palasset til kong Herodes.
