Kitetidayta Ootho 11
1 Kitetidaytine Yudan diza ammanizayit Ayhuda gidoontta dereti xoossa qaala ekkidayssa siyida.
Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus.
2 Hessa gish Phixiroossay yerussaleme kezin qaxxaretiida Ayhudeepe ammaniizayitti phixirossa
Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si:
3 “Ne qaxxaretoonttyta keethi gellada isttara kaathi madassa” gi leqqida.
”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”
4 Phixiroossay qasse isttas gellana mala marara hizzgi yootides.
Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa:
5 “Tani Yophphe kaataman wosishini dhisikoo mala tana liphiph histtidi ajjutan giita mayoo millatizza miishshi oyddu baggara oykketiidi saloppe ta dizaso wodhdhishin beeyadiis.
”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg.
6 Ta tiish histta xeelishin oyddu toora diza meheista, woora doo7ata, biita bolla gochchetiza medheteththatane salo bolla piradhdhiza kafoota beeyadiis.
Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.
7 Heraka tana (Pixiroossa dendda! hayssa shuukkada maa) giza qaala siyadiis.
Jeg hørte en stemme si:’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’
8 Taka (Godo hess haneena, tani tuna waykoo geshshi gidoonttayssa mulleka ta duunakoo shishsha errike) gadiis.
Jeg svarte:’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’
9 He kasse qaalay qasseka (Xooss geshshidayssa ne tunesoppa) gidi salope taas yootdees.
Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa:’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’
10 Hessikka hedzdzu wode shiretti shiretti yootetidape guye wurikka simidi puude salo bides.
Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen.
11 Qisariyappe taakko kittetida hedzdzu asati heraka he saateyin yi gakkidi ta diza keththa karen eqqida.
I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg.
12 Ta aynne sidhontta isttara bana mala Xiillo Ayanay taas yootides. He usuupun ishshantti tanara isfe biidi addeza keeth gellidos.
Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.
13 Izika Xoossa kittanchay iza keeththan eqqdi izas beetidaysanne (Yophphe gizaso asee yeddada Phixiroossa geetetiiza simmoona xeeygisa.
Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham:’Send bud til Joppe og hent Simon Peter.
14 Izi yiidi nenane nesso asa wursi ashshana qaala yootana” gidaysa nus yotides.
Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’
15 Takka bada buro yooto oykkishin koyroo Xiillo Ayanay kase nu bolla wodhooyssatho istta bollaka wodhides.
Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden.
16 Kasse Goday nusu yootishshe (Yanssay haathan xamaqqidees, shin inte xiillo ayanan xaamaqistana) gida qaalay herakka taas qoofetiides.
Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt:’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’
17 Hessa gish nuni Goda Yesus Kirsttossa ammanishin nusi immida Xiillo Ayana Xoossi isttas immiko histtin Xoossara eqqistanas ta oonne?”
Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”
18 Istti hessa siyida wode isttas gizazi dhayin co7u gi simmid “Hayssaa mala gidikko Ayhuda gidoontta deretiika ha oraatha deyooko yana mala Xoossi asas maaroteth immides guussakka” giidi xoossa gallatida.
Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa:”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”
19 Isxxifanose bolla denddida godeetha gaason laaletida ammaniza asay qaala Ayhudatas xalala yootishe Finqqe, Qophirosanne Anxxokiiya gizasoo gakkanaas kanththi bida.
De troende fra Jerusalem, som hadde blitt spredd under den forfølgelsen som startet etter Stefanus sin død, hadde nå kommet helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. De hadde underveis spredd budskapet om Jesus bare til jødene.
20 Qophirossapene Qarenape yida issi issi asati Anxxokiiya bidi Girkkistaskka Goda Yesussa mishirachcho qaala yootida.
Noen av de troende, som var fra Kypros og Kyréne, reiste til Antiokia. De fortalte de glade nyhetene om Herren Jesus Kristus også til noen som ikke var jøder.
21 Goda madoyka isttara des, qoodani kehi daroo asayi ammanidi Godako simmides.
Gud ga dem kraft, slik at et stort antall mennesker kom til tro og begynte å følge Herren.
22 Hessa woreykka Yerussalemen diza wossa keeththa asa hayththan wodhin woossa keeththaya Barnabasa Anxxokiya yeedadus.
Ryktet om dette nådde etter en tid menigheten i Jerusalem som straks sendte Barnabas dit.
23 Izika he bi gakkidi Xoossi ba adhdho keeyateth deeraso immidayssa beeyidi uhaaththaa7etidesinne asay wurikka kuumetha wozzinape Goda ammanon miinnana mala zoriides.
Da han kom fram til Antiokia og fikk se det Gud i sin godhet hadde gjort i byen, ble han glad og oppfordret de troende til å holde seg til Herren Jesus av hele sitt hjerte.
24 Izikka Xiillo Ayananiine ammanoni kuumiida loo7o asa. Daroo derey Goda ammanon gujjetidees.
Barnabas var en god mann, fylt av Guds Hellige Ånd og sterk i troen. Derfor fikk han være med å vinne enda flere for Herren.
25 Hessafe kaallidi Barinnabasay Sawule koyana Xarsese biides.
Etter dette reiste Barnabas videre til Tarsus for å lete opp Saulus.
26 Iza demmidine Anxxokiya ekki yidees. Namm7aykka heni diza wossa keeththa asara gididi layith kuumeth daroo dere tammarisida. Hen Anxxokiyan ammaniizayt koyro “kiristtane” geeteti xeeygetida.
Da han hadde funnet ham, tok han Saulus med tilbake til Antiokia. Der stanset de i menigheten et helt år og underviste et stort antall mennesker. Det var i Antiokia at disiplene for første gangen fikk navnet kristne.
27 He wode issi issi nabeti Yerussalamepe duge Anxxokiya wodhida.
På denne tiden kom noen personer dit fra Jerusalem. Gud hadde gitt dem evner til å holde fram budskapet fra ham.
28 Istta garssafe issay Agabossa geetettizays denddi eqqidi xiillo ayanay iza beesin allame wursion gita koshshay deenddanayisa yootides. Hesikka Rome kawo Qalawudosa qesare geetettizayssa kawootetha wode pooletides.
En som het Agabus, ble drevet av Guds Ånd til å reise seg opp i et møte og forutsi at en alvorlig sultekatastrofe ville ramme hele Romerriket. Den inntrådte i regjeringstiden til keiser Claudius.
29 Ammaniizayt wuri issay issay ba wolliqa sire mishshe kesettidi Yudan diza ammaniza ishshata maadanas qachchida.
Disiplene i Antiokia besluttet derfor å sende hjelp til de troende i Judea. Hver og en skulle gi så mye han hadde råd til.
30 Maado mishsha kesetidi Barinassane Sawule kushsheni cimattas gaththana mala yedida.
De samlet sammen gavene og overlot alt til Barnabas og Saulus, som fikk i oppdrag å overlevere gavene til lederne i menighetene i Jerusalem.
