< Psaumes 105 >
1 Louez le Seigneur, et invoquez son nom: annoncez, parmi les nations, ses œuvres.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Chantez-le, et jouez du psaltérion en son honneur: racontez toutes ses merveilles.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Glorifiez-vous en son nom saint: qu’il se réjouisse, le cœur de ceux qui cherchent le Seigneur.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Cherchez le Seigneur et soyez fortifiés: cherchez sa face sans cesse.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Souvenez-vous de ses merveilles qu’il a faites; de ses prodiges, et des jugements de sa bouche,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 Postérité d’Abraham, ses serviteurs, enfants de Jacob, ses élus.
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Lui-même est le Seigneur notre Dieu: sur toute la terre s’exercent ses jugements.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Il s’est toujours souvenu de son alliance; de la parole qu’il a prescrite pour mille générations,
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 Qu’il a donnée à Abraham; de son serment à Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 Et il a établi ce serment avec Jacob en précepte, et avec Israël en alliance éternelle,
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 Disant: Je te donnerai la terre de Chanaan pour cordeau de votre héritage.
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Lorsqu’ils étaient un petit nombre, très peu nombreux, et étrangers dans cette terre;
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Et ils passèrent de nation en nation, et d’un royaume à un autre peuple;
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Il ne permit pas qu’aucun homme leur fît du mal, il châtia même les rois à cause d’eux.
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Ne touchez pas âmes oints, et ne maltraitez pas mes prophètes.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Et il appela la famine sur la terre, et il brisa tout soutien de pain.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Il envoya devant eux un homme: Joseph qui fut vendu comme esclave.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 On humilia ses pieds dans des entraves; un fer transperça son âme.
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 Jusqu’à ce que s’accomplît sa parole. La parole du Seigneur l’enflamma;
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Le roi envoya et le délia: le prince des peuples envoya, et le mit en liberté.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Il l’établit maître de sa maison, et prince de toutes ses possessions;
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 Afin qu’il instruisît ses princes comme lui-même, et qu’il enseignât la sagesse à ses vieillards.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Et Israël entra en Egypte, et Jacob habita comme étranger dans la terre de Cham.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Et Dieu y multiplia son peuple prodigieusement, et le rendit plus puissant que ses ennemis.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Il changea leur cœur, afin qu’ils haïssent son peuple, et qu’ils employassent la fraude contre ses serviteurs.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Il envoya Moïse son serviteur, et Aaron qu’il choisit aussi.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Il leur donna l’ordre de faire des signes et des prodiges dans la terre de Cham.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Il envoya des ténèbres, et répandit l’obscurité; et il ne rétracta pas ses paroles.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Il changea leurs eaux en sang, et fit mourir leurs poissons.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Leur terre produisit des grenouilles, qui pénétrèrent dans les appartements de leurs rois.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Il dit, et il vint des myriades de mouches, et des moucherons dans tout leur pays.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Il changea leurs pluies en grêle, et envoya un feu qui brûlait dans leur terre.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 Et il frappa leurs vignes et leurs figuiers, et brisa les arbres de leur pays.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Il dit, et vint la sauterelle, et la chenille qui était sans nombre;
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Et elle mangea toute l’herbe dans leur terre, et elle mangea tout le fruit de leur terre.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Et il frappa tout premier-né dans leur terre, et les prémices de tout leur travail.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Et il les fit sortir avec de l’or et de l’argent: et il n’y avait pas dans leurs tribus un seul malade.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 L’Égypte se réjouit à leur départ, parce que la crainte qu’elle avait d’eux fondit sur elle.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Il étendit une nuée pour les couvrir, et un feu pour les éclairer pendant la nuit.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Ils demandèrent, et la caille vint; et du pain du ciel il les rassasia.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Il fendit un rocher, et des eaux coulèrent: et dans un lieu sec se répandirent des fleuves;
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Parce qu’il se souvint de sa parole sainte qu’il a donnée à Abraham, son serviteur.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 Et il fit sortir son peuple dans l’exultation, et ses élus dans l’allégresse.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 Et il leur donna les contrées des nations, et ils possédèrent les travaux des peuples;
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 Afin qu’ils gardent ses ordonnances, et qu’ils recherchent sa loi.
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!