< Proverbes 9 >

1 La sagesse s’est bâtie une maison, elle a taillé sept colonnes.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 Elle a immolé ses victimes, mêlé le vin et dressé sa table.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 Elle a envoyé ses servantes pour appeler ses conviés, à la forteresse et aux murs de la cité:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 Si quelqu’un est tout petit, qu’il vienne à moi. Et à des insensés elle a dit:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 Venez, mangez mon pain, et buvez le vin que je vous ai mêlé.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Quittez l’enfance, et vivez, et marchez par les voies de la prudence.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 Celui qui instruit un railleur se fait injure à lui-même; et celui qui reprend un impie se crée une tache.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Ne reprends pas un railleur, de peur qu’il ne te haïsse. Reprends un sage, et il t’aimera.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Donne à un sage une occasion, et il recevra un surcroît de sagesse. Enseigne un juste, et il se hâtera de recevoir l’instruction.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 Le principe de la sagesse est la crainte du Seigneur; et la science des saints est la prudence.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 Car par moi seront multipliés tes jours, et te seront données des années de vie.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 Si tu es sage, c’est pour toi-même que tu le seras; mais si tu es moqueur, seul, tu en porteras le mal.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 Une femme insensée, criarde, pleine d’attraits et ne sachant absolument rien,
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 S’est assise à la porte de sa maison, sur un siège, en un lieu élevé de la ville,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 Afin d’appeler ceux qui passent par la voie, et qui poursuivent leur chemin:
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 Que celui qui est tout petit se détourne et vienne vers moi. Et elle a dit à un jeune homme sans cœur:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 Des eaux dérobées sont plus douces, et un pain caché est plus suave.
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
18 Et il ignore que là sont des géants, et que dans les profondeurs de l’enfer sont ses convives. (Sheol h7585)
Og han veit’kje at der bur daudingar, at hennar gjester er i helheims djup. (Sheol h7585)

< Proverbes 9 >