< Proverbes 11 >
1 La balance trompeuse est une abomination auprès du Seigneur; le poids juste est selon sa volonté.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Où sera l’orgueil, là aussi sera l’outrage; mais où est l’humilité, là aussi est la sagesse.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 La simplicité des justes les dirigera; et la trahison des pervers les ruinera.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Les richesses ne serviront pas, au jour de la vengeance; mais la justice délivrera de la mort.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 La justice du simple dirigera sa voie; et dans son impiété succombera l’impie.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 La justice des hommes droits les délivrera; et dans leurs propres embûches seront pris les iniques.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Un homme impie mort, il n’y aura plus aucune espérance; et l’attente des ambitieux périra.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Le juste a été délivré de l’angoisse, et l’impie sera livré pour lui.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 Un dissimulé trompe par sa bouche son ami; mais les justes seront délivrés par la science.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 Au bonheur des justes exultera une cité, et à la ruine des impies il y aura louange.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 Par la bénédiction des justes, sera exaltée une cité; et par la bouche des impies elle sera renversée.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Celui qui méprise son ami manque de cœur; mais un homme prudent se taira.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Celui qui marche frauduleusement révèle les secrets; mais celui qui est fidèle d’esprit tient cachée la confidence de son ami.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Où il n’y a point de gouvernement, le peuple croulera; mais le salut est là où il y a beaucoup de conseils.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Il sera affligé par le malheur, celui qui répond pour un étranger; mais celui qui se garde du lacs sera en sûreté.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 La femme gracieuse trouvera la gloire; et les forts auront des richesses.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 Il fait du bien à son âme, l’homme miséricordieux; mais celui qui est cruel rejette même ses proches.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 L’impie fait une œuvre qui n’est pas stable; mais pour celui qui sème la justice, il y a une récompense assurée.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 La clémence prépare la vie, et la recherche du mal, la mort.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Abominable est au Seigneur un cœur dépravé, et sa bienveillance est pour ceux qui marchent avec simplicité.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Lors même qu’une main serait dans une main, le méchant ne sera pas innocent; mais la race des justes sera sauvée.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 C’est un anneau d’or aux naseaux d’une truie, qu’une femme belle et insensée.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Le désir des justes est toute espèce de bien; l’attente des impies est la fureur.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Les uns partagent leurs propres biens et deviennent plus riches; les autres ravissent ce qui n’est pas à eux, et toujours ils sont dans la détresse.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 L’âme qui bénit sera engraissée; et celui qui enivre, lui-même aussi sera enivré.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Celui qui cache le blé sera maudit des peuples; mais la bénédiction viendra sur la tête de ceux qui le vendent.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 C’est avec raison que se lève au point du jour celui qui cherche les biens; mais celui qui recherche les maux en sera accablé.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Celui qui se confie dans ses richesses tombera précipitamment; mais les justes comme la feuille verdoyante germeront.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Celui qui trouble sa maison possédera les vents, et celui qui est insensé servira le sage.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Le fruit du juste est un arbre de vie; et celui qui prend soin des âmes est sage.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Si le juste sur la terre reçoit sa punition, combien plus l’impie et le pécheur?
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!