< Matthieu 27 >

1 Or le matin étant venu, tous les princes des prêtres et les anciens du peuple tinrent conseil contre Jésus, pour le livrer à la mort.
Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet.
2 Et l’ayant lié, ils l’emmenèrent, et le livrèrent à Ponce Pilate, gouverneur.
De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.
3 Alors Judas, qui l’avait livré, voyant qu’il était condamné, fut touché de repentir et reporta les trente pièces d’argent aux princes des prêtres et aux anciens,
Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa:
4 Disant: J’ai péché en livrant un sang innocent. Mais eux lui répondirent: Que nous importe? Vois toi-même.
”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.””Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de.”Det er vel ditt problem.”
5 Alors ayant jeté l’argent dans le temple, il se retira et alla se pendre.
Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg.
6 Mais les princes des prêtres, ayant pris l’argent, dirent: Il n’est pas permis de le mettre dans le trésor, parce que c’est le prix du sang.
Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa:”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.”
7 Et après s’être consultés entre eux, ils en achetèrent le champ du potier, pour la sépulture des étrangers.
Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem.
8 C’est pourquoi ce champ est encore aujourd’hui appelé Haceldama, c’est-à-dire le champ du sang.
Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt”Blodåkeren”.
9 Alors fut accomplie la parole du prophète Jérémie, disant: Ils ont reçu les trente pièces d’argent, prix de celui qui a été apprécié suivant l’appréciation des enfants d’Israël;
Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia:”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk,
10 Et ils les ont données pour le champ du potier, ainsi que me l’a prescrit le Seigneur.
og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”
11 Or Jésus comparut devant le gouverneur, qui l’interrogea, disant: Es-tu le roi des Juifs? Jésus lui répondit: Tu le dis.
Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham:”Er du jødenes konge?” Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette.”
12 Et comme les princes des prêtres et les anciens l’accusaient, il ne répondit rien.
Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
13 Alors Pilate lui dit: N’entends-tu point combien de témoignages ils rendent contre toi?
”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
14 Mais il ne répondit à aucune de ses paroles, de sorte que le gouverneur en était extrêmement étonné.
Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
15 À un des jours de la fête solennelle, le gouverneur avait coutume de délivrer au peuple un prisonnier, celui qu’ils voulaient.
Ved påskehøytiden brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri.
16 Or il avait alors un prisonnier insigne nommé Barabbas.
Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas.
17 Le peuple étant donc assemblé, Pilate dit: Lequel voulez-vous que je vous délivre, Barabbas ou Jésus, qui est appelé Christ?
Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem:”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?”
18 Car il savait que c’était par envie qu’ils l’avaient livré.
Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
19 Or, pendant qu’il siégeait sur son tribunal, sa femme lui envoya dire: Qu’il n’y ait rien entre toi et ce juste; car j’ai beaucoup souffert aujourd’hui dans un songe à cause de lui.
Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham:”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
20 Mais les princes des prêtres et les anciens persuadèrent au peuple de demander Barabbas, et de faire périr Jésus.
Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept.
21 Le gouverneur donc prenant la parole, leur dit: Lequel des deux voulez-vous que je vous délivre? Ils répondirent: Barabbas.
Da Pilatus for andre gangen spurte:”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket:”Barabbas!”
22 Pilate leur demanda: Que ferai-je donc de Jésus appelé Christ?
”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
23 Ils s’écrièrent tous: Qu’il soit crucifié. Le gouverneur leur repartit: Quel mal a-t-il fait? Mais ils criaient encore plus, disant: Qu’il soit crucifié.
”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus. Da ropte de enda høyere:”Få ham spikret fast på et kors!”
24 Pilate voyant qu’il ne gagnait rien, mais que le tumulte augmentait, prit de l’eau et se lava les mains devant le peuple, disant: Je suis innocent du sang de ce juste: voyez vous-mêmes.
Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa:”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
25 Et tout le peuple répondant, dit: Son sang sur nous et sur nos enfants!
Folket skrek tilbake:”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”
26 Alors il leur délivra Barabbas; mais Jésus, après l’avoir fait flageller, il le leur livra pour être crucifié,
Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
27 Aussitôt les soldats du gouverneur menant Jésus dans le prétoire, rassemblèrent autour de lui toute la cohorte;
De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen.
28 Et, l’ayant dépouillé, ils l’enveloppèrent d’un manteau d’écarlate;
De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød soldatkappe.
29 Puis tressant une couronne d’épines, ils la mirent sur sa tête, et un roseau dans sa main droite; et fléchissant le genou devant lui, ils le raillaient, disant: Salut, roi des Juifs.
Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han.”Leve jødenes konge!” ropte de.
30 Et, crachant sur lui, ils prenaient le roseau, et en frappaient sa tête.
De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
31 Après qu’ils se furent ainsi joués de lui, ils lui ôtèrent le manteau, le couvrirent de ses vêtements, et l’emmenèrent pour le crucifier.
Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
32 Or, comme ils sortaient, ils rencontrèrent un homme de Cyrène, nommé Simon; ils le contraignirent de porter sa croix.
På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne, som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus.
33 Et ils vinrent au lieu appelé Golgotha, qui est le lieu du Calvaire.
Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen,
34 Là, ils lui donnèrent à boire du vin mêlé avec du fiel; mais lorsqu’il l’eut goûté, il ne voulut pas boire.
ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus. Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
35 Après qu’ils l’eurent crucifié, ils partagèrent ses vêtements, jetant le sort, afin que fût accomplie la parole du prophète, disant: Ils se sont partagé mes vêtements, et sur ma robe, ils ont jeté le sort.
Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.
36 Puis s’étant assis, ils le gardaient.
Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham.
37 Et ils mirent au-dessus de sa tête sa condamnation ainsi écrite: Celui-ci est Jésus, le roi des Juifs.
Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød:”Dette er Jesus, jødenes konge”.
38 Alors furent crucifiés avec lui deux voleurs, l’un à droite et l’autre à gauche.
Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han.
39 Or les passants le blasphémaient, branlant la tête,
De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa:
40 Et disant: Ah! toi qui détruis le temple de Dieu et le rebâtis en trois jours, sauve-toi toi-même. Si tu es le Fils de Dieu, descends de la croix.
”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
41 Pareillement les princes des prêtres eux-mêmes se moquant de lui avec les scribes et les anciens, disaient:
Øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere moret seg på hans bekostning.
42 Il a sauvé les autres, et il ne peut se sauver lui-même: s’il est le roi d’Israël, qu’il descende maintenant de la croix, et nous croirons en lui:
”Han var god til å hjelpe andre”, sa de,”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham!
43 Il se confie en Dieu; qu’il le délivre maintenant, s’il veut; car il a dit: Je suis le Fils de Dieu.
Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham. Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
44 Or, c’était aussi l’insulte que lui faisaient les voleurs qui étaient crucifiés avec lui.
På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
45 Mais, depuis la sixième heure, les ténèbres se répandirent sur toute la terre jusqu’à la neuvième heure.
Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre.
46 Et, vers la neuvième heure, Jésus cria d’une voix forte, disant: Eli, Eli, lamma sabacthani? c’est-à-dire: Mon Dieu, mon Dieu, pourquoi m’avez-vous délaissé?
Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme:”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr:”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
47 Mais quelques-uns de ceux qui étaient là, et qui entendaient, disaient: C’est Elie que celui-ci appelle.
Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia.
48 Et aussitôt l’un d’eux, courant, prit une éponge, l’emplit de vinaigre, puis la mit au bout d’un roseau, et il lui présentait à boire.
En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke.
49 Mais les autres disaient: Laisse, voyons si Elie viendra le délivrer.
Men de andre sa:”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
50 Cependant Jésus, criant encore d’une voix forte, rendit l’esprit.
Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste.
51 Et voilà que le voile du temple se déchira en deux, depuis le haut jusqu’en bas, et la terre trembla, les pierres se fendirent,
Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at
52 Les sépulcres s’ouvrirent, et beaucoup de corps des saints qui s’étaient endormis se levèrent;
gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen.
53 Et sortant de leurs tombeaux, après sa résurrection, ils vinrent dans la cité sainte, et apparurent à un grand nombre de personnes.
De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
54 Le centurion et ceux qui étaient avec lui pour garder Jésus, voyant le tremblement de terre et tout ce qui se passait, furent saisis d’une extrême frayeur, et dirent: Vraiment, celui-ci était le Fils de Dieu.
Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte:”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
55 Il y avait aussi à quelque distance de là beaucoup de femmes qui, de la Galilée, avaient suivi Jésus pour le servir;
Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham.
56 Et parmi lesquelles étaient Marie-Madeleine, et Marie, mère de Jacques et de Joseph, et la mère des fils de Zébédée.
Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
57 Or, quand il se fit soir, vint un homme riche d’Arimathie, du nom de Joseph, qui, lui aussi, était disciple de Jésus,
På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus.
58 Cet homme vint à Pilate, et lui demanda le corps de Jésus. Alors Pilate commanda que le corps fût remis.
Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham.
59 Ayant donc reçu le corps, Joseph l’enveloppa dans un linceul blanc;
Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy
60 Et il le mit dans son sépulcre neuf qu’il avait fait tailler dans le roc. Ensuite il roula une grande pierre à l’entrée du sépulcre, et s’en alla.
og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet.
61 Mais Marie-Madeleine et l’autre Marie étaient là, assises près du sépulcre.
Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
62 Le lendemain, c’est-à-dire le jour d’après la préparation du sabbat, les princes des prêtres et les pharisiens vinrent ensemble vers Pilate,
Neste dag, som var hviledagen, kom øversteprestene og fariseerne til Pilatus
63 Et lui dirent: Seigneur, nous nous sommes rappelé que ce séducteur a dit, lorsqu’il vivait encore: Après trois jours je ressusciterai.
og sa:”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre dager.
64 Commandez donc que le sépulcre soit gardé jusqu’au troisième jour, de peur que ses disciples ne viennent et ne le dérobent, et ne disent au peuple: Il est ressuscité d’entre les morts; et la dernière erreur serait pire que la première.
Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
65 Pilate leur dit: Vous avez des gardes; allez, et gardez-le comme vous l’entendez.
Pilatus svarte:”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
66 Ceux-ci donc s’en allant, munirent le sépulcre, scellant la pierre, et mettant des gardes.
De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.

< Matthieu 27 >