< 2 Samuel 22 >
1 Or, David dit au Seigneur les paroles de ce cantique, au jour où le Seigneur le délivra de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Et il dit: Le Seigneur est mon rocher, et ma force, et mon sauveur.
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Dieu est mon fort, j’espérerai en lui; il est mon bouclier, l’appui de mon salut; c’est lui qui m’élève, et qui est mon refuge; mon Sauveur, vous me délivrerez de l’iniquité.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 J’invoquerai le Seigneur, digne de louanges, et je serai délivré de mes ennemis.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Parce que les brisements de la mort m’ont environné, les torrents de Bélial m’ont épouvanté.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Les liens de l’enfer m’ont environné, les lacs de la mort m’ont enveloppé. (Sheol )
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
7 Dans ma tribulation, j’invoquerai le Seigneur, et c’est vers mon Dieu que je crierai, et il exaucera ma voix de son temple, et mon cri viendra jusqu’à ses oreilles.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 La terre s’est émue et a tremblé; les fondements des montagnes ont été agités et ébranlés, parce que le Seigneur s’est irrité contre elles.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Une fumée est montée de ses narines, et un feu sorti de sa bouche dévorera; des charbons en ont été allumés.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Il a incliné les cieux, et il est descendu, et un nuage obscur était sous ses pieds.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Il a monté sur des chérubins, et il a pris son vol, et il s’est élancé sur des ailes de vent.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Il a mis des ténèbres autour de lui pour se cacher; il a fait distiller des eaux des nuées des cieux.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 À la lumière qui éclate en sa présence, des charbons de feu se sont allumés.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Le Seigneur tonnera du ciel, et le Très-Haut élèvera sa voix.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Il a lancé des flèches, et il les a dissipés; la foudre, et il les a consumés.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 Alors ont paru les abîmes de la mer, les fondements du monde ont été mis à nu, à la menace du Seigneur, au souffle du vent de sa colère.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Il a envoyé d’en haut, et il m’a pris, et il m’a retiré d’un gouffre d’eaux.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Il m’a délivré de mon ennemi très puissant, et de ceux qui me haïssaient, parce qu’ils étaient plus forts que moi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Il m’a prévenu au jour de mon affliction, et le Seigneur s’est fait mon appui.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Et il m’a mis au large; il m’a délivré, parce que je lui ai plu.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Le Seigneur me rétribuera selon ma justice, et il me rendra selon la pureté de mes mains,
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Parce que j’ai gardé les voies du Seigneur, et que je n’ai pas agi avec impiété en m’éloignant de mon Dieu.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Tous ses jugements sont devant mes yeux, et je n’ai point éloigné ses préceptes de moi.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 Et je serai parfait avec lui, et je me garderai de mon iniquité.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Et le Seigneur me rendra selon ma justice, et selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Avec un saint vous serez saint, et avec un fort, parfait.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Avec un homme excellent, vous serez excellent, et avec un pervers, vous agirez selon sa perversité.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Vous sauverez un peuple pauvre, et par vos yeux vous humilierez les superbes.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Parce que c’est vous, Seigneur, qui êtes ma lampe; vous, qui illuminez mes ténèbres.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Car avec vous je courrai tout prêt au combat; avec mon Dieu, je franchirai un mur.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Dieu, sa voie est sans tache, la parole du Seigneur est éprouvée par le feu; il est le bouclier de tous ceux qui espèrent en lui.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Qui est Dieu, excepté le Seigneur? et qui est le fort, excepté notre Dieu?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Le Dieu qui m’a revêtu de force, et qui m’a aplani ma voie parfaite;
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Egalant mes pieds aux cerfs, et m’établissant sur mes lieux élevés;
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Instruisant mes mains au combat, et rendant mes bras comme un arc d’airain.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Vous m avez donné le bouclier de votre salut, et votre bonté ma multiplié.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Vous agrandirez mes pas sous moi, et mes talons ne chancelleront point.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Je poursuivrai mes ennemis, et je les briserai; et je ne reviendrai point jusqu’à ce que je les détruise.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Je les détruirai et les briserai, de manière qu’ils ne se relèvent point; ils tomberont sous mes pieds.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Vous m’avez revêtu de force pour le combat, vous avez fait plier sous moi ceux qui me résistaient.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Vous m’avez livré mes ennemis par derrière; ceux qui me haïssaient, et je les exterminerai.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Ils crieront, et il n’y aura personne qui les sauve; ils crieront vers le Seigneur, et il ne les exaucera pas.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Je les dissiperai comme de la poussière de la terre, et je les broierai comme de la boue de rues et les briserai.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Vous me sauverez des contradictions de mon peuple; vous me garderez pour chef de nations; un peuple que j’ignore me servira.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Des fils d’étranger me résisteront; en écoutant de leurs oreilles, ils m’obéiront.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Des fils d’étranger se sont dispersés, et ils seront resserrés dans leurs défilés.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Le Seigneur vit, et béni mon Dieu! et le Dieu fort de mon salut sera exalté;
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Vous, le Dieu qui me donnez des vengeances, et qui abattez des peuples sous moi;
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Qui m’arrachez à mes ennemis et qui m’élevez au-dessus de ceux qui me résistent: vous me délivrerez de l’homme inique.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 À cause de cela, je vous confesserai. Seigneur, parmi les nations, et je chanterai votre nom,
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 Qui exalte les victoires de son roi, et qui fait miséricorde à son christ, David, et à sa postérité pour toujours.
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.