< Psaumes 55 >

1 Au maître-chantre. — Avec instruments à cordes. — Hymne de David. Dieu, prête l'oreille à ma prière. Et ne te dérobe pas à ma supplication!
Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!
2 Ecoute-moi et réponds-moi! J'erre çà et là dans ma douleur, et je gémis
Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja
3 Devant les menaces de l'ennemi et l'oppression du méchant. Car ils font tomber le malheur sur moi. Et ils me persécutent avec fureur.
for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.
4 Mon coeur est tourmenté en moi. Et les terreurs de la mort m'ont assailli.
Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.
5 La crainte et l'épouvante s'emparent de moi; L'horreur m'enveloppe.
Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.
6 Alors j'ai dit: «Oh! Qui me donnera les ailes de la colombe? Je m'envolerais et je me reposerais!
Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.
7 Oui, je m'enfuirais bien loin. Je me réfugierais dans le désert! (Pause)
Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)
8 Je me hâterais de chercher un abri Contre le vent violent, contre la tempête»
Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»
9 Anéantis les méchants. Seigneur, déjoue leurs complots; Car je ne vois que violences et discordes dans la ville.
Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.
10 Ils font la ronde, jour et nuit, sur ses remparts; Le crime et l'injustice règnent dans son sein.
Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.
11 Elle est pleine d'iniquités; L'oppression et la fraude ne quittent pas ses places.
Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.
12 Car ce n'est pas un ennemi qui m'outrage: Je pourrais le supporter! Ce n'est pas mon adversaire qui m'accable: Je me cacherais loin de lui!
For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.
13 Mais c'est toi, un autre moi-même, Mon intime et mon confident!
Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -
14 Nous avions ensemble de doux entretiens; Ensemble nous allions avec la foule à la maison de Dieu!
me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.
15 Que la mort les surprenne! Qu'ils descendent vivants dans le Sépulcre; Car la malice habite dans leur demeure, dans leur coeur. (Sheol h7585)
Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)
16 Pour moi, je crie vers Dieu, Et l'Éternel me sauvera.
Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.
17 Le soir, le matin, à midi, je gémis et je soupire: Il entendra ma voix.
Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.
18 Il délivrera mon âme et la mettra en sûreté. Loin de leurs atteintes. Si nombreux que soient mes adversaires.
Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.
19 Dieu m'entendra; il leur répondra, Lui qui règne dès l'éternité. (Pause) En effet, ils ne veulent pas revenir au bien. Et ils n'ont pas la crainte de Dieu.
Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.
20 Ils s'attaquent à leurs meilleurs amis Dont ils trahissent la confiance.
Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.
21 Leur langage a plus de douceur que la crème; Mais la guerre est dans leur coeur. Leurs paroles sont plus onctueuses que l'huile; Mais elles sont acérées comme des glaives.
Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.
22 Décharge-toi de ton fardeau sur l'Éternel, et il te soutiendra; Il ne permettra pas toujours que le juste chancelle.
Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.
23 C'est toi, ô Dieu, qui les précipiteras au fond de la fosse, Ces hommes de sang et de fraude! Ils n'arriveront pas à la moitié de leurs jours; Mais moi, je mets en toi ma confiance.
Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.

< Psaumes 55 >