< Psaumes 18 >

1 Au maître-chantre. — De David, serviteur de l'Éternel, qui prononça, à la louange de l'Éternel, les paroles de ce cantique, lorsque l'Éternel l'eut délivré de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül. Il dit: Je t'aime, ô Éternel, toi qui es ma force!
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 L'Éternel est mon rocher, ma forteresse et mon libérateur! Mon Dieu est le roc où je trouve un refuge, Mon bouclier, mon puissant sauveur, mon rempart!
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Je m'écrie: «Loué soit l'Éternel!» — Et je suis délivré de mes ennemis.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Les liens de la mort m'avaient enveloppé; Les torrents de la destruction m'avaient épouvanté.
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Oui, les liens du Sépulcre m'avaient entouré; Les filets de la mort m'avaient surpris. (Sheol h7585)
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Dans ma détresse, j'invoquai l'Éternel, Je criai vers mon Dieu. De son palais, il entendit ma voix; Les cris que je poussais vers lui parvinrent à ses oreilles.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Alors la terre fut ébranlée, et elle trembla; Les fondements des montagnes chancelèrent. Ils s'ébranlèrent, parce que l'Éternel était courroucé.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 La fumée montait de ses narines, Et de sa bouche sortait un feu dévorant: en faisait jaillir des charbons embrasés.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 Il inclina les cieux et il descendit, Ayant sous ses pieds une sombre nuée.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Il était monté sur un chérubin, et il volait; Il était porté sur les ailes du vent.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 Il fit des ténèbres sa retraite; déploya autour de lui, comme une tente, Des masses liquides, de sombres nuages.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Du sein de la splendeur qui le précédait, S'échappaient des nuées, de la grêle et des charbons de feu.
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 L'Éternel tonna dans les cieux; Le Très-Haut fit retentir sa voix, Au milieu de la grêle et des charbons de feu.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Il lança ses flèches, et il dispersa mes ennemis; Il lança des éclairs nombreux, et ils furent mis en déroute.
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Alors le lit de la mer apparut, Et les fondements du monde furent mis à découvert, A ta voix menaçante, ô Éternel, Au souffle du vent de ta colère.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 Dieu étendit sa main d'en haut, et il me saisit; Il me retira des grandes eaux.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 Il me délivra de mon puissant ennemi, De mes adversaires qui étaient plus forts que moi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Ils m'avaient surpris au jour de ma détresse; Mais l'Éternel a été mon appui.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 Il m'a mis au large; Il m'a délivré à cause de son amour pour moi.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 L'Éternel m'a traité selon ma justice; Il a récompensé la pureté de mes mains.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Car j'ai suivi avec soin les voies de l'Éternel, Et je n'ai pas été infidèle à mon Dieu.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Tous ses commandements sont présents devant moi, Et je ne m'écarte point de ses préceptes.
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 J'ai été sans reproche envers lui, Et je me suis mis en garde contre mon penchant au mal.
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Oui, l'Éternel m'a traité selon ma justice, Selon la pureté de mes mains, que ses yeux ont reconnue.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Avec celui qui est, fidèle, tu es fidèle; Avec l'homme intègre, tu es intègre.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Avec celui qui est pur, tu te montres pur; Mais avec le pervers, tu te joues de sa perversité!
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Car c'est toi qui sauves le peuple des humbles, Et, qui abaisses les regards des superbes.
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 C'est toi qui allumes mon flambeau; C'est l'Éternel, mon Dieu, qui fait resplendir mes ténèbres.
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Avec toi j'attaque une troupe armée; Avec mon Dieu je franchis le rempart.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Les voies du Dieu fort sont parfaites. La parole de l'Éternel est éprouvée: Il est le bouclier de tous ceux qui cherchent leur refuge en lui.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Qui donc est Dieu, sinon l'Éternel? Qui est un rocher, sinon notre Dieu?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 C'est ce Dieu qui me ceint de force, Et qui aplanit mon chemin.
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 Il rend mes pieds agiles comme ceux des biches, Et il m'affermit sur les sommets.
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Il exerce mes mains au combat, Et mes bras bandent un arc, d'airain.
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Tu me donnes pour bouclier ton puissant secours. Ta main droite me soutient, Et ta bonté me rend fort.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Tu élargis le chemin sous mes pas, Et mes pieds ne chancellent point.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Je poursuis mes ennemis, je les atteins, Et je ne reviens qu'après les avoir exterminés.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Je les écrase, et ils ne peuvent se relever: Ils tombent sous mes pieds.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Tu m'as ceint de force pour le combat; Tu fais plier sous moi mes adversaires.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Tu fais fuir devant moi mes ennemis; J'extermine ceux qui me haïssent.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Ils crient, mais personne ne vient les délivrer! Ils crient vers l'Eternel, mais il ne leur répond pas.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Je les broie comme la poussière livrée au vent; Je les balaie comme la boue des rues.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Tu me fais triompher des attaques de mon peuple; Tu me places à la tête des nations. Des peuples inconnus deviennent mes sujets;
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Dès qu'ils entendent parler de moi, ils se soumettent. Les fils de l'étranger me rendent hommage.
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Les fils de l'étranger sont abattus, Et ils sortent tremblants de leurs retraites.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 L'Éternel est vivant! Béni soit mon rocher! Que Dieu, mon libérateur, soit exalté!
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 Ce Dieu m'assure la vengeance; Il m'assujettit les peuples.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 Tu me délivres de mes ennemis; Tu m'élèves au-dessus de mes adversaires; Tu me sauves de l'homme violent.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 C'est pourquoi je te louerai, ô Éternel, parmi les nations, Et je psalmodierai à la gloire de ton nom.
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 L'Éternel accorde au roi, son élu, de grandes victoires; Il exerce sa miséricorde en faveur de son oint, De David et de sa postérité, à jamais.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

< Psaumes 18 >