< Luc 11 >
1 Quelque part, un jour, Jésus était en prière. Quand il eut fini, l'un de ses disciples lui dit: «Seigneur, enseigne-nous à prier, de même que Jean l'a enseigné à ses disciples.»
Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler!
2 Il leur répondit: «Quand vous priez, dites: «Père, que ton nom soit sanctifié!» «Que ton Règne vienne!»
Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden;
3 «Donne-nous chaque jour notre pain quotidien!»
gi oss hver dag vårt daglige brød;
4 «Et remets-nous nos péchés, car nous-mêmes nous faisons remise à quiconque nous doit.» «Et ne nous induis pas en tentation.»
og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde.
5 Il leur dit encore: «Je suppose que l'un de vous ait un ami et qu'au milieu de la nuit il aille le trouver pour lui dire: «Ami, prête-moi trois pains,
Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød!
6 car voilà un de mes amis qui m'arrive de voyage, et je n'ai rien à lui offrir.»
for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham
7 De l'intérieur, l'autre lui répond: «Ne m'importune pas, ma porte est déjà fermée, mes enfants sont couchés comme moi; je ne puis me lever pour te donner quoi que ce soit.»
- skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det?
8 Eh bien, je vous le déclare, — quand même il ne se lèverait ni ne lui donnerait rien en tant qu'ami, — il se lèvera du moins à cause de son insistance importune, et lui donnera ce dont il a besoin.
Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til.
9 Et moi aussi je vous dis: Demandez et il vous sera donné; cherchez et vous trouverez; frappez et il vous sera ouvert;
Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder!
10 car quiconque demande reçoit; et qui cherche trouve; et à celui qui frappe on ouvrira.
For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
11 Est-il un père parmi vous, quand son fils lui demandera du pain, qui lui donnera une pierre! ou du poisson et qui, au lieu de poisson, lui donnera un serpent!
Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken,
12 Quand son fils lui demandera un oeuf, lui donnera-t-il un scorpion!
eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?
13 Si donc, tout mauvais que vous êtes, vous savez donner de bonnes choses à vos enfants, combien plus votre Père, qui donne du ciel, donnera-t-il l'Esprit saint à ceux qui le lui demandent!»
Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham!
14 Un jour il chassait un démon, un démon muet. Il arriva que le démon étant sorti, l'homme muet parla; et les multitudes étaient dans l'admiration.
Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig.
15 Cependant quelques-uns des assistants dirent: «C'est par Béelzeboul, le prince des démons, qu'il chasse les démons.»
Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut.
16 D'autres, pour le mettre à l'épreuve, lui demandèrent un signe qui vînt du ciel.
Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
17 Mais Jésus, connaissant leurs pensées, leur dit: «Tout royaume divisé contre lui-même tombe en ruines, et ses maisons s'écroulent l'une sur l'autre.
Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus.
18 Si donc Satan est divisé contre lui-même, comment son royaume subsistera-t-il? Vous dites que c'est par Beelzéboul que je chasse les démons:
Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul.
19 mais si, moi, je chasse les démons par Beelzeboul, par qui vos fils les chassent-ils? C'est pourquoi ils seront eux-mêmes vos juges!
Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere.
20 Si, au contraire, c'est par le doigt de Dieu que je chasse les démons, le Royaume de Dieu est donc venu jusqu'à vous.»
Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder.
21 «Lorsque le guerrier, armes en main, garde l'entrée de sa demeure, ce qu'il possède est en sûreté.
Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred;
22 Mais s'il survient un guerrier, supérieur en forces, qui le terrasse, il lui arrache cette armure dans laquelle il se confiait, et il jette çà et là ses dépouilles.»
men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham.
23 «Qui n'est point avec moi est contre moi, et qui n'amasse point avec moi, disperse.»
Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder.
24 Lorsque l'Esprit impur est sorti d'un homme, il erre par des lieux arides, cherchant du repos et n'en trouvant pas, il dit: «Je retournerai dans ma maison, d'où je suis parti.
Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av.
25 Il y revient et la trouve nettoyée et parée.
Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.
26 Là-dessus il va prendre sept autres Esprits plus méchants que lui-même; ils y pénètrent et y demeurent. Et le dernier état de cet homme devient pire que le premier.»
Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første.
27 Pendant qu'il parlait ainsi, du milieu de la foule, une femme éleva la voix: «Heureuses, dit-elle, les entrailles qui te portèrent, heureux le sein qui t'allaita!»
Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet.
28 Mais lui, il dit: «Heureux plutôt ceux qui écoutent la Parole de Dieu et qui la gardent!»
Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det.
29 Comme le peuple s'amassait en foule, il se mit à dire: «Cette génération est une mauvaise génération! elle demande un signe et nul signe ne lui sera donné, sinon le signe de Jonas.»
Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn.
30 «De même, en effet, que Jonas devint un signe pour les Ninivites, de même, pour cette génération-ci, en sera-t-il du Fils de l'homme.
For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt.
31 Lors du jugement, la reine du Midi se lèvera, avec les hommes de cette génération, et les condamnera, car cette reine vint des extrémités de la terre pour écouter la sagesse de Salomon; et voici, sous vos yeux, plus que Salomon!
Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo.
32 Lors du jugement les hommes de Ninive se lèveront avec cette génération et la condamneront; car eux, ils se repentirent à la prédication de Jonas; et voici, sous vos yeux, plus que Jonas!»
Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.
33 «Personne n'allume une lampe pour la cacher ou la mettre sous le boisseau, mais on la met sur le pied-de-lampe, afin que ceux qui entrent voient la lumière.
Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det.
34 «La lampe de ton corps, c'est ton oeil. Quand ton oeil n'a rien qui le trouble, ton corps entier est dans la lumière; si ton oeil est en mauvais état, ton corps est dans les ténèbres.
Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt.
35 Veille en conséquence à ce que la lumière qui est en toi ne soit point ténèbres.
Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke!
36 Et si ton corps entier est dans la lumière, sans aucune partie dans les ténèbres, tout sera, pour toi, dans la lumière, comme lorsque rayonne sur toi la clarté d'une lampe.»
Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn.
37 Il parlait encore lorsqu'un Pharisien le pria de venir manger chez lui; il entra et se mit à table.
Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords.
38 Le Pharisien remarqua avec surprise qu'il n'avait pratiqué aucune ablution avant le repas.
Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig.
39 Le Seigneur lui dit alors: «Aujourd'hui, vous autres Pharisiens, vous purifiez le dehors de la coupe et du plat, quand le dedans intime de vous-mêmes est plein de rapines et d'iniquités!
Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.
40 Insensés! est-ce que celui qui a fait le dehors n'a pas fait aussi le dedans?
I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige?
41 Donnez plutôt en aumônes le contenu des coupes et des plats; et aussitôt tout vous sera pur.»
Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder.
42 «Mais malheur à vous, les Pharisiens, parce que vous acquittez la dîme et de la menthe, et de la rue, et de toute espèce de légumes, et que vous négligez la justice et l'amour de Dieu. Ce qu'il fallait, c'est faire ces choses, sans omettre les autres!»
Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
43 «Malheur à vous, les Pharisiens, parce que vous aimez, dans les synagogues les premiers sièges, sur les places publiques les salutations!»
Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene!
44 «Malheur à vous, parce que vous êtes comme les sépulcres dissimulés aux regards, et sur lesquels on marche sans le savoir!»
Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det!
45 Là-dessus, un des légistes lui dit: «Maître, en parlant ainsi, tu nous fais injure à nous aussi.»
Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss.
46 Jésus reprit alors: «A vous aussi, les légistes, malheur! parce que vous chargez les hommes de fardeaux insupportables, et vous-mêmes vous ne touchez pas ces fardeaux du bout du doigt!»
Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer!
47 «Malheur à vous, parce que vous élevez des tombeaux aux prophètes que vos pères ont tués;
Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel!
48 donc, vous êtes témoins, et vous approuvez les oeuvres de vos pères: eux, ils ont commis les meurtres, vous, vous élevez les tombeaux.
Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger.
49 Voilà aussi pourquoi la sagesse de Dieu a dit: Je leur enverrai prophètes et apôtres; les uns ils les tueront, les autres ils les persécuteront,
Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge,
50 afin qu'à cette génération il soit demandé compte du sang de tous les prophètes, répandu depuis la création du monde,
forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt,
51 à partir du sang d'Abel jusqu'au sang de Zaccharie égorgé entre l'autel et le sanctuaire; oui, je vous le déclare, c'est à cette génération qu’il en sera demandé compte.
fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt.
52 Malheur à vous, les légistes, parce que vous avez pris la clef de la science! Vous-mêmes vous n'êtes pas entrés, et ceux qui venaient pour entrer, vous les en avez empêchés!»
Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.
53 Quand il fut sorti de là, les Scribes et les Pharisiens entreprirent de le harceler de toutes leurs forces, de le faire parler sur toutes sortes de sujets,
Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,
54 en lui tendant des pièges et en cherchant à surprendre quelqu'une de ses paroles.
for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn.