< Psaumes 38 >
1 Cantique de David. Pour souvenir. Éternel, en ton courroux ne me châtie pas! et en ta colère ne me punis pas!
Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
2 Car tes flèches sont tombées sur moi, et sur moi tu as fait main basse.
For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
3 Ta fureur n'a rien épargné en mon corps, et mon péché a enlevé toute santé à mes os.
Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
4 Car mes misères s'élèvent plus haut que ma tête, comme un lourd fardeau, par leur poids elles m'accablent.
For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
5 Mes plaies sont fétides et purulentes, par l'effet de ma folie.
Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
6 Je suis courbé, affaissé au dernier degré; incessamment je vais menant deuil;
Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
7 car un feu remplit mes entrailles, et il n'y a plus de santé dans mon corps.
For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
8 Je suis tout défaillant, tout brisé, un rugissement sort de mon cœur en tourmente…
Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
9 Seigneur, tu connais tous mes désirs, et mes soupirs ne te sont point cachés;
Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
10 mon cœur palpite, ma force m'abandonne, et mes yeux mêmes me refusent la vue du jour.
Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
11 Mes amis et mes frères s'arrêtent à l'aspect de ma plaie, et mes proches se tiennent à distance.
Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
12 Ceux qui en veulent à ma vie, tendent leurs pièges, et ceux qui cherchent ma perte, parlent de ruine, et tout le jour ils songent à des ruses.
Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
13 Mais moi, tel qu'un sourd, je n'entends pas, et, tel qu'un muet, je n'ouvre pas la bouche;
Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
14 je suis comme un homme privé de l'ouïe, et dans la bouche duquel il n'y a point de réplique.
Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
15 Car c'est en toi, Éternel, que j'espère; tu m'exauceras, Seigneur, mon Dieu!
For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
16 Car je dis: Ne permets pas que j'excite leur joie! Dès que mon pied bronche, je vois leur triomphe.
For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
17 Car je suis toujours près de faillir, et mes regrets douloureux sont toujours là, devant moi;
For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
18 car je confesse mes manquements, et mon péché me rend inquiet.
For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
19 Cependant mes ennemis sont vivants et forts, ils sont en nombre ceux qui me haïssent sans cause.
Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
20 Me rendant le mal pour le bien, ils me sont hostiles, parce que je cherche le bien.
Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
21 Ne m'abandonne pas, Éternel! Mon Dieu, ne t'éloigne pas de moi!
Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
22 Accours à mon aide, ô Dieu, mon Sauveur!
Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!