< Psaumes 132 >

1 Cantique graduel. Éternel, souviens-toi de David, et de toutes ses tribulations!
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 Il fit à l'Éternel ce serment, ce vœu au Dieu puissant de Jacob:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 « Je ne rentre point sous le toit de ma maison, et je ne monte point vers le lit où je repose;
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 je n'accorde ni le dormir à mes yeux, ni le sommeil à mes paupières,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 que je n'aie trouvé un séjour pour l'Éternel, une demeure pour le Dieu puissant de Jacob. »
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Voici, nous apprenions qu'elle était à Ephrata, puis nous la trouvions dans les champs de Jahar.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
7 Rendons-nous à Sa demeure, prosternons-nous devant Son marchepied!
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Lève-toi, Éternel, viens à ton lieu de repos, toi, et l'arche de ta majesté!
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 Que tes prêtres soient vêtus de la grâce, et que tes saints poussent des cris de joie!
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 Pour l'amour de David, ton serviteur, ne rebute pas ton Oint!
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 L'Éternel fit à David un serment véridique, Il n'en reviendra point: « Je mettrai sur ton trône un fruit de tes entrailles.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 Si tes fils gardent mon alliance et les lois que je leur enseigne, leurs enfants aussi à jamais seront assis sur ton trône. »
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 Oui, l'Éternel a fait choix de Sion, Il veut y fixer sa demeure.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 « C'est ici pour jamais le lieu de mon repos, je veux y demeurer, car je l'ai choisie.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 Je veux bénir sa nourriture, et rassasier de pain ses indigents.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 Et je revêtirai ses prêtres de salut, et ses saints pousseront des cris de joie.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 Là j'élèverai la puissance de David, et je tiendrai devant mon Oint un flambeau.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 Je revêtirai ses ennemis d'opprobre, et sur sa tête son diadème brillera. »
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

< Psaumes 132 >