< Nombres 20 >
1 Et les enfants d'Israël, l'Assemblée entière, arrivèrent au désert de Tsin dans le premier mois et le peuple s'arrêta à Cadès, et là mourut Marie, et elle y reçut la sépulture.
I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
2 Et il n'y avait point d'eau pour l'Assemblée; et ils s'attroupèrent contre Moïse et contre Aaron.
Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
3 Et le peuple querella Moïse; et ils tenaient ces discours: Si au moins nous avions péri, comme périrent nos frères devant l'Éternel!
Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
4 Pourquoi avez-vous amené l'Assemblée de l'Éternel dans ce désert, pour que nous y mourions nous et nos bestiaux?
Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
5 Et pourquoi nous avez-vous fait sortir de l'Egypte pour nous amener dans cette méchante contrée, contrée où l'on ne peut semer, ni avoir figuiers, vignes et grenadiers, et où il n'y a point d'eau à boire?
Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
6 Alors Moïse et Aaron quittant l'Assemblée vinrent à l'entrée de la Tente du Rendez-vous, et se jetèrent la face contre terre, et la Gloire de l'Éternel leur apparut.
Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
7 Et l'Éternel parla à Moïse en ces termes:
Og Herren talte til Moses og sa:
8 Prends le bâton et convoque l'Assemblée, toi et Aaron, ton frère, et parlez au rocher en leur présence, pour qu'il vous donne son eau, et ainsi, fais-leur jaillir de l'eau du rocher et abreuve l'Assemblée et ses bestiaux.
Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
9 Et Moïse prit le bâton de devant l'Éternel, comme Il le lui avait commandé.
Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
10 Et Moïse et Aaron convoquèrent l'Assemblée en face du rocher, et il leur dit: Écoutez donc, réfractaires! de ce rocher vous ferons-nous bien jaillir de l'eau?
Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
11 Et Moïse leva la main et frappa le rocher avec son bâton, à deux reprises; et l'eau jaillit avec abondance, et l'Assemblée et son bétail se désaltérèrent.
Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
12 Mais l'Éternel dit à Moïse et Aaron: Parce que vous n'avez pas eu foi en moi pour manifester ma Sainteté aux yeux des enfants d'Israël, pour cette raison-là vous n'introduirez pas cette Assemblée dans le pays que je veux lui donner.
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
13 Ce sont les eaux de la querelle, pour lesquelles les enfants d'Israël querellèrent l'Éternel qui leur manifesta sa Sainteté.
Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
14 Et Moïse envoya des messagers de Cadès au Roi d'Edom: Ainsi parle ton frère Israël: Tu connais toutes les tribulations qui nous ont atteints,
Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
15 la descente de nos pères en Egypte, le long séjour que nous y fîmes, et les mauvais traitements que nous reçûmes des Égyptiens nous et nos pères;
Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
16 mais nous criâmes à l'Éternel, et Il entendit notre voix, et Il envoya un Ange et nous tira de l'Egypte; et nous voici à Cadès, ville à ton extrême frontière.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
17 Accorde-nous donc le passage à travers ton pays; nous ne traverserons ni champs, ni vignes, et ne boirons point l'eau des puits; nous prendrons la route royale sans dévier ni à droite ni à gauche, jusqu'à ce que nous ayons traversé ton territoire.
Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
18 Mais Edom leur dit: Tu ne passeras point chez moi, sinon j'irai au-devant de toi avec l'épée.
Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
19 Et les enfants d'Israël lui dirent: Nous cheminerons sur la chaussée, et si nous buvons ton eau, moi et mes troupeaux, je te la paierai; seulement (et ce n'est rien) laisse-moi passer de mes pieds.
Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
20 Et Edom dit: Tu ne passeras pas.
Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
21 Et Edom vint à leur rencontre avec des troupes nombreuses et à main forte. C'est ainsi que Edom refusa à Israël le passage sur son territoire, et Israël se détourna de lui.
Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
22 Et les enfants d'Israël, l'Assemblée entière, partirent de Cadès et arrivèrent au mont Hor.
Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23 Et l'Éternel dit à Moïse et Aaron, au mont Hor sur la frontière du pays d'Edom:
Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
24 Aaron va être recueilli auprès de son peuple; car il n'entrera pas dans le pays que je donne aux enfants d'Israël, parce que vous avez été rebelles à mes ordres aux Eaux de la querelle.
Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
25 Prends Aaron et Eléazar, son fils, et les mène sur le mont Hor;
Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
26 et là ôte à Aaron son costume et en revêts Eléazar, son fils; et Aaron sera recueilli et mourra là.
og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
27 Et Moïse se conforma à l'ordre de l'Éternel, et ils montèrent sur le mont Hor à la vue de toute l'Assemblée.
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
28 Et Moïse ôta à Aaron son costume et en revêtit Eléazar, son fils, et Aaron mourut là au sommet de la montagne, et Moïse et Eléazar redescendirent de la montagne.
og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
29 Et quand l'Assemblée vit que Aaron avait expiré, toute la maison d'Israël pleura Aaron pendant trente jours.
Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.