< Job 38 >

1 Et l'Éternel répondit à Job du milieu de la tempête et dit:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Qui est-ce qui obscurcit mes décrets par des discours dénués d'intelligence?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Eh bien! ceins tes reins, comme un homme! puis je te questionnerai, et tu m'instruiras.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Où étais-tu, quand je fondai la terre? Indique-le, si tu as vraiment la science!
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Qui est-ce qui en fixa la dimension, que tu saches, ou étendit sur elle le cordeau?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Quel est le support jusqu'où ses bases plongent? Ou qui est-ce qui en a posé la pierre angulaire,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 aux accords unanimes des étoiles du matin, aux acclamations de tous les Fils de Dieu?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Et qui est-ce qui enferma la mer entre des portes, quand elle fit éruption du sein maternel;
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 quand je lui donnai la nuée pour manteau, et les sombres vapeurs pour lui servir de langes;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 quand je lui prescrivis ma loi, et que j'établis ses barres et ses portes,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 et que je dis: Jusqu'ici tu viendras, et pas plus avant! et ici s'arrêtera l'orgueil de tes vagues?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 De ton vivant as-tu commandé au matin, et fait connaître à l'aurore le lieu d'où elle part,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 pour saisir la terre par ses bords? Alors les impies en sont balayés,
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 alors la terre prend une face nouvelle, telle que l'argile qui reçoit une empreinte, et toutes choses paraissent comme pour la vêtir;
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 alors les impies perdent la clarté qu'ils aiment, et le bras qu'ils ont levé déjà, se brise.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 As-tu pénétré jusqu'aux sources des mers, et au fond de l'abîme as-tu porté tes pas?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Les portes de la mort te furent-elles découvertes? As-tu vu les portes de la sombre mort?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Ton regard embrasse-t-il les contours de la terre? Raconte, si tu sais toutes ces choses!
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Quelle route mène où la lumière habite? et la nuit, où fait-elle son séjour?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Iras-tu les chercher l'une et l'autre, pour les amener chacune à leurs limites? Et connais-tu le chemin de leur demeure?
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Tu le sais! car alors tu étais déjà né! et le nombre de tes jours est immense!
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 As-tu pénétré jusqu'aux dépôts de la neige, et as-tu vu les dépôts de la grêle,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 que je réserve pour les temps du désastre, pour le jour du combat et de la bataille?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Quel chemin mène aux lieux où la lumière se divise, d'où le vent d'Est se répand sur la terre?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Qui a fait ces conduits qui éparpillent la pluie, et a tracé une route à la foudre bruyante,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 afin d'arroser une terre inhabitée, une steppe où il n'y a pas un humain,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 afin d'abreuver les lieux déserts et solitaires, et de fertiliser le sol qui donne le gazon?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 La pluie a-t-elle un père? Ou qui est-ce qui engendra les gouttes de la rosée?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Du sein de qui la glace sort-elle? et qui est-ce qui produit le givre du ciel?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Comme la pierre, les eaux se condensent, et la surface de l'abîme est enchaînée.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 As-tu formé le lien qui unit les Pléiades? Ou peux-tu détacher les chaînes d'Orion?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Fais-tu paraître en leur temps les signes du Zodiaque? Ou conduis-tu Arcture avec son cortège?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Connais-tu les lois des Cieux? Les as-tu mis à même d'influer sur la terre?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Parles-tu à la nue avec autorité, et te couvre-t-elle aussitôt d'une eau abondante?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Lances-tu des foudres, et partent-elles, et disent-elles: Nous voici?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Qui a mis une sagesse dans les sombres nuages, et a donné aux météores une intelligence?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Qui a calculé les nuées avec sagesse? Et qui est-ce qui incline les urnes des Cieux,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 quand la poussière coule comme un métal en fonte, et que les glèbes se collent l'une à l'autre?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Pour la lionne vas-tu chasser une proie? et assouvis-tu la faim des lionceaux,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 quand ils sont blottis dans leurs repaires, ou dans leurs tanières, tapis en embuscade?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Qui est-ce qui procure au corbeau sa pâture, quand ses petits poussent vers Dieu leurs cris, et errent affamés?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Job 38 >