< Genèse 21 >
1 Et l'Éternel intervint chez Sarah comme Il avait dit, et l'Éternel opéra pour Sarah ce qu'il avait promis.
Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 Et Sarah devint enceinte et enfanta à Abraham un fils dans ses vieux jours à l'époque que Dieu avait indiquée.
Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
3 Et Abraham appela son fils qui lui était né, que lui avait enfanté Sarah, du nom d'Isaac.
Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
4 Et Abraham circoncit Isaac, son fils, quand il eut huit jours, ainsi que Dieu lui en avait donné l'ordre.
Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
5 Or Abraham était âgé de cent ans, lorsque lui naquit Isaac, son fils.
Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
6 Et Sarah dit: Dieu m'a mise à même de rire, et quiconque l'ouïra me sourira.
Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
7 Et elle dit: Qui eût pu faire cette prédiction à Abraham: Sarah allaitera des fils? Cependant je lui ai enfanté un fils dans sa vieillesse.
Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
8 Et l'enfant grandit et fut sevré, et Abraham fit un grand festin le jour où Isaac fut sevré.
Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
9 Alors Sarah vit le fils d'Agar l'Egyptienne, que celle-ci avait enfanté à Abraham, qui jouait,
Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 et elle dit à Abraham: Chasse cette servante-là et son fils, car le fils de cette servante ne doit pas hériter avec mon fils, avec Isaac.
og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 Mais cette parole déplut fort à Abraham à cause de son fils.
Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 Alors Dieu dit à Abraham: N'aie aucun déplaisir à l'occasion de l'enfant et de ta servante: dans tout ce que Sarah dira, défère à sa voix, car c'est par Isaac qu'il sera fait mention pour toi d'une postérité.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
13 D'ailleurs du fils de la servante je ferai aussi un peuple, car c'est ta progéniture.
Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
14 Alors Abraham se leva le matin, et il prit un pain et une outre d'eau, et les remit à Agar les posant sur son épaule, et l'enfant aussi, puis il la congédia. Et elle partit et erra dans le désert de Beerséba.
Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
15 Et quand l'eau fut épuisée dans l'outre, elle jeta l'enfant sous l'un des buissons,
Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
16 et s'en alla s'asseoir vis-à-vis à la distance d'une portée d'arc; car elle disait: Je ne veux pas être témoin de la mort de l'enfant. Et elle était assise vis-à-vis, et elle élevait la voix et pleurait.
og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
17 Alors Dieu entendit la voix de l'enfant, et l'ange de Dieu appela Agar du ciel et lui dit: Qu'as-tu Agar? Ne t'alarme point, car Dieu a écouté la voix de l'enfant, du lieu où Il est.
Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
18 Lève-toi, relève l'enfant et le prends par la main; car je ferai de lui un grand peuple.
Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 Et Dieu ouvrit les yeux à Agar, et elle aperçut une fontaine, et elle alla et emplit l'outre d'eau et donna à boire à l'enfant.
Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 Et Dieu fut avec l'enfant, et il grandit, et il demeura dans le désert, et adulte il fut tireur d'arc.
Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
21 Et il habita le désert de si Paran, et sa mère lui choisit une femme au pays d'Egypte.
Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
22 Et dans ce même temps Abimélech et Phichol, son général d'armée, s'adressèrent à Abraham en ces termes: Dieu est avec toi dans tout ce que tu fais.
Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
23 Or maintenant jure-moi ici au nom de Dieu que tu ne tromperas ni moi, ni mes enfants, ni mes petits-enfants; tu useras envers moi et le pays où tu séjournes, de la même bienveillance dont j'ai usé envers toi.
Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
24 Et Abraham dit: Je le jurerai.
Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
25 Mais Abraham fit des réclamations à Abimélech au sujet d'un puits dont s'étaient emparés les serviteurs d'Abimélech.
Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
26 Sur quoi Abimélech dit: J'ignore qui l'a fait, et je n'ai été ni informé par toi, ni instruit de cela sinon aujourd'hui.
Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
27 Et Abraham prit des brebis et des bœufs et les donna à Abimélech, et tous deux ils firent alliance.
Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
28 Et Abraham mit à part sept agneaux.
Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
29 Et Abimélech dit à Abraham: Qu'est-ce que ces sept agneaux que tu as mis à part?
Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
30 Et il répondit: C'est pour que tu les acceptes de ma main, afin que ce me soit un témoignage que c'est moi qui ai creusé ce puits.
Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
31 C'est pourquoi on appelle ce lieu Beerséba à cause du serment qu'ils y firent l'un et l'autre.
Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
32 C'est ainsi qu'ils traitèrent alliance à Beerséba. Et Abimélech se leva ainsi que Phichol, son général d'armée, et ils regagnèrent le pays des Philistins.
Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
33 Et Abraham planta des tamariscs à Beerséba et y invoqua le nom de l'Éternel, Dieu éternel.
Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 Et Abraham fit un long séjour dans le pays des Philistins.
Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.