< Proverbes 11 >
1 La balance fausse est en abomination à l'Éternel; mais le poids juste lui est agréable.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 L'orgueil est-il venu, aussitôt vient l'ignominie; mais la sagesse est avec les humbles.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 L'intégrité des hommes droits les conduit; mais la perversité des perfides les détruit.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 Les biens ne serviront de rien au jour de l'indignation; mais la justice délivrera de la mort.
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 La justice de l'homme intègre aplanit son chemin; mais le méchant tombera par sa méchanceté.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 La justice des hommes droits les délivre; mais les perfides sont pris par leur malice.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 Quand l'homme méchant meurt, son attente périt, et l'espérance des violents est anéantie.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 Le juste est délivré de la détresse; mais le méchant y tombe à sa place.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 L'impie ruine son prochain par ses paroles; mais les justes sont délivrés par la science.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 La ville se réjouit du bien des justes; mais il y a un chant de triomphe quand les méchants périssent.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 La ville est élevée par la bénédiction des hommes droits; mais elle est renversée par la bouche des méchants.
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 Celui qui méprise son prochain, est dépourvu de sens; mais l'homme prudent se tait.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 Celui qui va médisant, révèle le secret; mais celui qui a un cœur loyal, le cache.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 Le peuple tombe, faute de prudence; mais la délivrance est dans la multitude des gens de bon conseil.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 Celui qui cautionne un étranger, ne peut manquer d'avoir du mal; mais celui qui hait ceux qui frappent dans la main, est en sécurité.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 La femme gracieuse obtient de l'honneur, et les hommes violents obtiennent des richesses.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 L'homme bienfaisant se fait du bien à soi-même; mais celui qui est cruel trouble sa propre chair.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 Le méchant fait une œuvre qui le trompe; mais la récompense est assurée à celui qui sème la justice.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 Ainsi la justice mène à la vie; mais celui qui poursuit le mal cherche la mort.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Ceux qui ont le cœur dépravé, sont en abomination à l'Éternel; mais ceux qui marchent en intégrité, lui sont agréables.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 Tôt ou tard, le méchant ne demeurera point impuni; mais la race des justes sera délivrée.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 Une belle femme, qui se détourne de la raison, est comme une bague d'or au groin d'un pourceau.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 Le souhait des justes n'est que le bien; mais l'attente des méchants c'est l'indignation.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 Tel répand son bien, qui l'augmentera encore davantage; et tel le resserre plus qu'il ne faut, qui sera dans la disette.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 Celui qui est bienfaisant sera rassasié, et celui qui arrose, sera aussi arrosé lui-même.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 Celui qui retient le blé est maudit du peuple; mais la bénédiction est sur la tête de celui qui le vend.
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 Celui qui recherche le bien, acquiert de la faveur; mais le mal arrivera à celui qui le poursuit.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 Celui qui se fie en ses richesses, tombera; mais les justes reverdiront comme la feuille.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 Celui qui ne gouverne pas sa maison avec ordre, aura le vent pour héritage; et le fou sera le serviteur de celui qui a le cœur sage.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Le fruit du juste est un arbre de vie, et le sage gagne les cœurs.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 Voici, le juste reçoit sur la terre sa rétribution; combien plus le méchant et le pécheur?
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!