< Luc 2 >

1 En ce temps-là on publia un édit de César Auguste, pour faire le dénombrement des habitants de toute la terre.
I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
2 Ce premier dénombrement se fit pendant que Quirinus était gouverneur de Syrie.
Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
3 Ainsi tous allaient pour être enregistrés, chacun dans sa ville.
Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
4 Joseph aussi monta de Galilée en Judée, de la ville de Nazareth à la ville de David, nommée Bethléhem, parce qu'il était de la maison et de la famille de David,
Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
5 Pour être enregistré avec Marie son épouse, qui était enceinte.
og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
6 Et pendant qu'ils étaient là, le temps auquel elle devait accoucher arriva.
og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
7 Et elle mit au monde son fils premier-né, et elle l'emmaillota, et le coucha dans une crèche, parce qu'il n'y avait point de place pour eux dans l'hôtellerie.
og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
8 Or, il y avait dans la même contrée des bergers qui couchaient aux champs, et qui gardaient leurs troupeaux pendant les veilles de la nuit.
Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
9 Et voici un ange du Seigneur se présenta à eux, et la gloire du Seigneur resplendit autour d'eux, et ils furent saisis d'une grande peur.
Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
10 Alors l'ange leur dit: N'ayez point de peur; car je vous annonce une grande joie, qui sera pour tout le peuple;
men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
11 C'est qu'aujourd'hui, dans la ville de David, un Sauveur, qui est le Christ, le Seigneur, vous est né.
I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
12 Et ceci vous servira de signe: Vous trouverez le petit enfant emmailloté et couché dans une crèche.
Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
13 Et au même instant il y eut avec l'ange une multitude de l'armée céleste, louant Dieu et disant:
Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
14 Gloire à Dieu, dans les lieux très hauts; paix sur la terre, bonne volonté envers les hommes!
«Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
15 Et quand les anges se furent retirés d'avec eux dans le ciel, les bergers se dirent les uns aux autres: Allons donc jusqu'à Bethléhem, et voyons ce qui est arrivé, ce que le Seigneur nous a fait connaître.
Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
16 Ils y allèrent donc en hâte, et trouvèrent Marie, et Joseph, et le petit enfant, qui était couché dans la crèche.
So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
17 Et l'ayant vu, ils publièrent ce qui leur avait été dit touchant ce petit enfant.
Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
18 Et tous ceux qui les entendirent, étaient dans l'admiration de ce que les bergers leur disaient.
Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
19 Et Marie conservait toutes ces choses, les repassant dans son cœur.
men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
20 Et les bergers s'en retournèrent, glorifiant et louant Dieu de tout ce qu'ils avaient entendu et vu, conformément à ce qui leur avait été dit.
Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
21 Quand les huit jours furent accomplis pour circoncire l'enfant, il fut appelé JÉSUS, nom qui lui avait été donné par l'ange, avant qu'il fût conçu dans le sein de sa mère.
Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
22 Et quand les jours de leur purification, selon la loi de Moïse, furent accomplis, on porta l'enfant à Jérusalem, pour le présenter au Seigneur,
So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
23 Selon qu'il est écrit dans la loi du Seigneur: Tout mâle premier-né sera consacré au Seigneur; et pour offrir en sacrifice,
- soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
24 Selon ce qui est prescrit dans la loi du Seigneur, une paire de tourterelles, ou deux pigeonneaux.
og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
25 Il y avait à Jérusalem un homme qui s'appelait Siméon; cet homme était juste et pieux, il attendait la consolation d'Israël; et le Saint-Esprit était sur lui.
I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
26 Et il avait été averti divinement par le Saint-Esprit qu'il ne mourrait point, qu'auparavant il n'eût vu le Christ du Seigneur.
og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
27 Il vint au temple par l'Esprit, et comme le père et la mère apportaient le petit enfant Jésus, pour faire à son égard ce qui était en usage selon la loi,
No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
28 Il le prit entre ses bras, et bénit Dieu, et dit:
tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
29 Seigneur, tu laisses maintenant aller ton serviteur en paix, selon ta parole;
«Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
30 Car mes yeux ont vu ton salut,
For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
31 Que tu as préparé à la face de tous les peuples,
som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
32 La lumière qui doit éclairer les nations, et la gloire de ton peuple d'Israël.
eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
33 Et Joseph et sa mère étaient dans l'admiration des choses qu'on disait de lui.
Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
34 Et Siméon les bénit, et dit à Marie sa mère: Voici, cet enfant est mis pour la chute et le relèvement de plusieurs en Israël, et pour être en butte à la contradiction;
Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
35 En sorte que les pensées du cœur de plusieurs seront découvertes; et pour toi une épée te transpercera l'âme.
men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
36 Il y avait aussi Anne la prophétesse, fille de Phanuel, de la tribu d'Ascer; elle était fort avancée en âge, et elle avait vécu avec son mari, sept ans, depuis sa virginité.
Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
37 Elle était veuve, âgée d'environ quatre-vingt-quatre ans, et elle ne sortait point du temple, servant Dieu nuit et jour en jeûnes et en prières.
og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
38 Étant survenue à cette heure, elle louait aussi le Seigneur, et elle parlait de Jésus à tous ceux de Jérusalem qui attendaient la délivrance d'Israël.
I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
39 Et après qu'ils eurent accompli tout ce qui est ordonné par la loi du Seigneur, ils retournèrent en Galilée, à Nazareth, leur ville.
Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
40 Et l'enfant croissait et se fortifiait en esprit, étant rempli de sagesse; et la grâce de Dieu était sur lui.
Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
41 Or, son père et sa mère allaient tous les ans à Jérusalem, à la fête de Pâque.
År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
42 Et quand il eut douze ans, ils montèrent à Jérusalem, selon la coutume de la fête.
Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
43 Lorsque les jours de la fête furent achevés, comme ils s'en retournaient, l'enfant Jésus resta à Jérusalem;
men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
44 Et Joseph et sa mère ne s'en aperçurent point. Mais, pensant qu'il était avec leurs compagnons de voyage, ils marchèrent une journée, puis ils le cherchèrent parmi leurs parents et ceux de leur connaissance;
Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
45 Et ne le trouvant point, ils retournèrent à Jérusalem pour le chercher.
Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
46 Et au bout de trois jours ils le trouvèrent dans le temple, assis au milieu des docteurs, les écoutant et leur faisant des questions.
og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
47 Et tous ceux qui l'entendaient, étaient ravis de sa sagesse et de ses réponses.
og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
48 Quand ses parents le virent, ils furent étonnés; et sa mère lui dit: Mon enfant, pourquoi as-tu ainsi agi avec nous? Voici ton père et moi, nous te cherchions, étant fort en peine.
Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
49 Et il leur dit: Pourquoi me cherchiez-vous? Ne saviez-vous pas qu'il me faut être occupé aux affaires de mon Père?
«Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
50 Mais ils ne comprirent point ce qu'il leur disait.
Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
51 Il s'en alla ensuite avec eux, et vint à Nazareth, et il leur était soumis. Et sa mère conservait toutes ces choses dans son cœur.
So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
52 Et Jésus croissait en sagesse, en stature et en grâce, devant Dieu et devant les hommes.
Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.

< Luc 2 >