< Lamentations 3 >
1 Je suis l'homme qui ai vu l'affliction sous la verge de sa fureur.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Il m'a conduit et fait marcher dans les ténèbres, et non dans la lumière.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Contre moi seul il tourne et retourne sa main tout le jour.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 Il a fait vieillir ma chair et ma peau; il a brisé mes os.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 Il a bâti contre moi, et m'a environné d'amertume et de peine.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 Il m'a fait habiter dans des lieux ténébreux, comme ceux qui sont morts dès longtemps.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 Il a élevé autour de moi un mur, afin que je ne sorte point; il a appesanti mes fers.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Même quand je crie et que j'appelle du secours, il repousse ma prière.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 Il a fermé mes chemins avec des pierres de taille; il a ruiné mes sentiers.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 Il a été pour moi un ours en embuscade, un lion dans les lieux cachés.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 Il a détourné mes chemins, il m'a déchiré, et il m'a mis dans la désolation.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 Il a tendu son arc, et m'a placé comme un but pour la flèche.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 Il a fait entrer dans mes reins les flèches de son carquois.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Je suis la risée de tout mon peuple, et leur chanson tout le jour.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 Il m'a rassasié d'amertume; il m'a enivré d'absinthe.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 Il m'a brisé les dents avec du gravier; il m'a couvert de cendre.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Tu as éloigné la paix de mon âme; j'ai oublié le bonheur.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Et j'ai dit: Ma force est perdue, et l'espérance que j'avais en l'Éternel!
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Souviens-toi de mon affliction et de ma misère; ce n'est qu'absinthe et que poison.
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Mon âme s'en souvient sans cesse, et elle est abattue au-dedans de moi.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Voici ce que je veux rappeler à mon cœur, et c'est pourquoi j'aurai de l'espérance:
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 Ce sont les bontés de l'Éternel, que nous n'ayons pas été consumés; ses compassions n'ont point défailli.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Elles se renouvellent chaque matin; ta fidélité est grande!
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 L'Éternel est mon partage, dit mon âme; c'est pourquoi j'espérerai en lui!
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 L'Éternel est bon pour ceux qui s'attendent à lui, pour l'âme qui le recherche.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Il est bon d'attendre en repos la délivrance de l'Éternel.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Il est bon à l'homme de porter le joug dès sa jeunesse.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 Il sera assis solitaire et silencieux, parce que Dieu le lui impose.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Il mettra sa bouche dans la poussière, en disant: Peut-être y a-t-il quelque espérance!
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Il tendra la joue à celui qui le frappe, il sera rassasié d'opprobres.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 Car le Seigneur ne rejette pas à toujours.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Mais s'il afflige, il a aussi compassion, selon la grandeur de sa miséricorde.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Car ce n'est pas volontiers qu'il afflige et contriste les fils des hommes.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 Quand on foule sous les pieds tous les prisonniers du pays;
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 Quand on pervertit le droit de quelqu'un en la présence du Très-Haut;
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 Quand on fait tort à quelqu'un dans sa cause, le Seigneur ne le voit-il pas?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Qui est-ce qui dit qu'une chose est arrivée, sans que le Seigneur l'ait commandé?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Les maux et les biens ne procèdent-ils pas de la volonté du Très-Haut?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Pourquoi l'homme vivant se plaindrait-il? - Que chacun se plaigne de ses péchés!
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 Recherchons nos voies, et les sondons, et retournons à l'Éternel.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Élevons nos cœurs avec nos mains vers Dieu qui est au ciel:
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 Nous avons péché, nous avons été rebelles, et toi, tu n'as point pardonné.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Tu t'es enveloppé dans ta colère, et tu nous as poursuivis; tu as tué, tu n'as point épargné.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Tu t'es enveloppé d'un nuage, afin que notre requête ne te parvienne point.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Tu as fait de nous, au milieu des peuples, des balayures et un objet de mépris.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Tous nos ennemis ouvrent la bouche contre nous.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 La frayeur et la fosse ont été pour nous, avec la destruction et la ruine!
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Mon œil se fond en ruisseaux d'eaux, à cause de la ruine de la fille de mon peuple.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mon œil pleure et ne cesse point, parce qu'il n'y a point de relâche,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Jusqu'à ce que l'Éternel regarde et qu'il voie des cieux!
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Mon œil afflige mon âme, à cause de toutes les filles de ma ville.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Ceux qui sont mes ennemis sans cause, m'ont donné la chasse comme à un oiseau.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Ils ont voulu anéantir ma vie dans une fosse, ils ont jeté des pierres sur moi.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Les eaux montèrent par-dessus ma tête; je disais: C'en est fait de moi!
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 J'ai invoqué ton nom, ô Éternel! du fond de la fosse.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Tu as entendu ma voix; ne cache point ton oreille à mes soupirs, à mes cris!
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Au jour où je t'ai invoqué, tu t'es approché, tu as dit: Ne crains rien!
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Seigneur, tu as plaidé la cause de mon âme, tu as racheté ma vie.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Tu as vu, Éternel, le tort qu'on me fait; fais-moi justice!
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Tu as vu toutes leurs vengeances, tous leurs complots contre moi.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Tu as entendu, ô Éternel! leurs outrages et tous leurs complots contre moi;
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Les discours de ceux qui s'élèvent contre moi, et les desseins qu'ils forment contre moi tout le jour.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Regarde: quand ils s'asseyent ou quand ils se lèvent, je suis le sujet de leur chanson.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Tu leur rendras leur récompense, ô Éternel! selon l'œuvre de leurs mains.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Tu leur donneras l'aveuglement du cœur; ta malédiction sera pour eux.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Tu les poursuivras dans ta colère, tu les extermineras, ô Éternel! de dessous les cieux.
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.