< Jean 10 >
1 En vérité, en vérité je vous le dis, celui qui n'entre pas par la porte dans la bergerie des brebis, mais qui y pénètre par un autre endroit, est un larron et un brigand.
«Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som ikkje gjeng inn i sauekvii gjenom døri, men stig yver ein annan stad, han er ein tjuv og ein røvar;
2 Mais celui qui entre par la porte est le berger des brebis.
Men den som gjeng inn gjenom døri, er hyrding åt sauerne.
3 Le portier lui ouvre, et les brebis entendent sa voix; il appelle ses propres brebis par leur nom, et il les mène dehors.
Honom let dørvaktaren upp åt, og sauerne høyrer målet hans, og han kallar sine sauer på namn, og leider deim ut.
4 Et quand il a mené dehors ses propres brebis, il marche devant elles, et les brebis le suivent, parce qu'elles connaissent sa voix.
Når han hev fenge ut alle sauerne sine, gjeng han fyre deim, og sauerne fylgjer honom; for dei kjenner målet hans.
5 Mais elles ne suivront point un étranger; au contraire, elles le fuiront, parce qu'elles ne connaissent point la voix des étrangers.
Ein framand vilde dei aldri fylgja; dei vilde røma for honom, av di dei ikkje kjenner målet åt dei framande.»
6 Jésus leur dit cette similitude, mais ils ne comprirent point de quoi il leur parlait.
Denne likningi fortalde Jesus deim, men dei skyna ikkje kva det var han tala til deim um.
7 Jésus donc leur dit encore: En vérité, en vérité je vous dis, que je suis la porte des brebis.
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Eg er døri som ber inn til sauerne.
8 Tous ceux qui sont venus avant moi sont des larrons et des brigands, mais les brebis ne les ont point écoutés.
Alle dei som er komne fyre meg, er tjuvar og røvarar; men sauerne høyrde ikkje på deim.
9 Je suis la porte; si quelqu'un entre par moi, il sera sauvé; il entrera et sortira, et trouvera de la pâture.
Eg er døri; den som gjeng inn gjenom meg, skal verta berga, og skal ganga inn og ganga ut og finna beite.
10 Le larron ne vient que pour dérober, tuer et détruire; mais moi, je suis venu, pour que mes brebis aient la vie, et qu'elles soient dans l'abondance.
Tjuven kjem ikkje for anna enn for di han vilde stela og slagta og øyda; eg er komen for dei skal hava liv og hava nøgdi.
11 Je suis le bon berger; le bon berger donne sa vie pour ses brebis.
Eg er den gode hyrdingen; den gode hyrdingen set livet sitt til for sauerne.
12 Mais le mercenaire, qui n'est point le berger, et à qui les brebis n'appartiennent point, voit venir le loup, et abandonne les brebis et s'enfuit; et le loup ravit les brebis et les disperse.
Leigekaren, som ikkje er hyrding, og som sauerne ikkje høyrer til, ser ulven koma, men let sauerne vera der dei er, og rømer, og ulven røvar deim og jagar deim frå einannan;
13 Le mercenaire s'enfuit, parce qu'il est mercenaire, et qu'il ne se soucie point des brebis.
so gjer leigekaren av di han er ein leigekar, og ikkje hev umsut for sauerne.
14 Je suis le bon berger, et je connais mes brebis, et je suis connu d'elles,
Eg er den gode hyrdingen, og eg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 Comme mon Père me connaît, et que je connais mon Père; et je donne ma vie pour mes brebis.
liksom Faderen kjenner meg, og eg kjenner Faderen; og eg set livet til for sauerne.
16 Et j'ai d'autres brebis qui ne sont pas de cette bergerie; il faut aussi que je les amène; et elles entendront ma voix, et il y aura un seul troupeau et un seul berger.
Eg hev andre sauer og, som ikkje høyrer til denne kvii; deim og lyt eg leida, og dei skal lyda røysti mi, og det skal vera ei hjord og ein hyrding.
17 Voici pourquoi mon Père m'aime; c'est que je donne ma vie, pour la reprendre.
Difor er det Far min elskar meg, for di eg set livet mitt til so eg kann taka det att.
18 Personne ne me l'ôte, mais je la donne de moi-même; j'ai le pouvoir de la quitter, et le pouvoir de la reprendre; j'ai reçu cet ordre de mon Père.
Ingen tek det frå meg, eg set det til av meg sjølv. Eg hev magt til å setja det til, og eg hev magt til å taka det att; det bodet fekk eg av far min.»
19 Alors il y eut de nouveau une division entre les Juifs, à cause de ce discours.
Um desse ordi var det på nytt skilde meiningar millom jødarne.
20 Et plusieurs d'entre eux disaient: Il a un démon, et il est hors de sens; pourquoi l'écoutez-vous?
Mange av deim sagde: «Han er forgjord, han er frå vitet! Kvi lyder de på honom?»
21 D'autres disaient: Ces paroles ne sont pas d'un démoniaque. Un démon peut-il ouvrir les yeux des aveugles?
Andre sagde: «Dette er ikkje forgjord manns tale! Kann ei vond ånd opna augo på blinde?»
22 Or, on célébrait à Jérusalem la fête de la Dédicace, et c'était l'hiver.
So høgtida dei tempelvigsle-helgi i Jerusalem. Det var vinter,
23 Comme Jésus se promenait dans le temple, au portique de Salomon,
og Jesus gjekk ikring i templet i Salomons-halli.
24 Les Juifs s'assemblèrent donc autour de lui, et lui dirent: Jusqu'à quand nous tiendras-tu l'esprit en suspens? Si tu es le Christ, dis-le-nous franchement.
Då flokka jødarne seg rundt ikring honom og sagde til honom: «Kor lenge vil du halda oss i uvissa? Er du Messias, so seg oss det beint ut!»
25 Jésus leur répondit: Je vous l'ai dit, et vous ne le croyez pas; les ouvres que je fais au nom de mon Père rendent témoignage de moi.
Jesus svara: «Eg hev sagt dykk det, og de trur ikkje. Dei verki eg gjer i far min’s namn, dei vitnar um meg,
26 Mais vous ne croyez pas, parce que vous n'êtes point de mes brebis, comme je vous l'ai dit.
men de trur ikkje, for de høyrer ikkje til mine sauer.
27 Mes brebis entendent ma voix, et je les connais, et elles me suivent.
Mine sauer lyder røysti mi, og eg kjenner deim, og dei fylgjer meg,
28 Je leur donne la vie éternelle, elles ne périront jamais, et nul ne les ravira de ma main. (aiōn , aiōnios )
og eg gjev deim eit ævelegt liv; dei skal ikkje i all æve forkomast, og ingen skal riva dei ut or handi mi. (aiōn , aiōnios )
29 Mon Père, qui me les a données, est plus grand que tous; et personne ne peut les ravir de la main de mon Père.
Far min, som hev gjeve meg deim, er større enn alle, og ingen kann riva deim ut or handi åt Far min.
30 Moi et le Père, nous sommes un.
Eg og Faderen er eitt.»
31 Alors les Juifs prirent de nouveau des pierres pour le lapider.
På nytt lag tok jødarne upp steinar og vilde steina honom.
32 Et Jésus leur dit: J'ai fait devant vous plusieurs bonnes ouvres de la part de mon Père; pour laquelle me lapidez-vous?
Då tok Jesus til ords og sagde: «Mange gilde verk hev eg synt dykk frå far min; - kva for eitt av deim er det de steinar meg for?»
33 Les Juifs lui répondirent: Ce n'est point pour une bonne ouvre que nous te lapidons, mais pour un blasphème, et parce qu'étant homme, tu te fais Dieu.
«For eit gildt verk steinar me deg ikkje, » svara jødarne, «men for gudsspotting, for di du som er eit menneskje, gjer deg sjølv til Gud.»
34 Jésus leur répondit: N'est-il pas écrit dans votre loi: J'ai dit: Vous êtes des dieux.
Jesus svara: «Stend det’kje skrive i lovi dykkar: «Eg hev sagt: «De er gudar?»»
35 Que si elle a appelé dieux ceux à qui la parole de Dieu était adressée (et l'Écriture ne peut être rejetée),
Når no lovi kallar deim som Guds ord kom til, for gudar - og Skrifti kann ikkje gjerast um inkje -
36 Dites-vous que je blasphème, moi que le Père a sanctifié et qu'il a envoyé dans le monde, parce que j'ai dit: Je suis le Fils de Dieu?
segjer då de til den som Faderen hev helga og sendt til verdi: «Du spottar Gud, » for di eg sagde: «Eg er Guds son?»
37 Si je ne fais pas les ouvres de mon Père, ne me croyez point.
Gjer eg ikkje verki åt Far min, so tru meg ikkje!
38 Mais si je les fais, et quand même vous ne me croiriez point, croyez à mes ouvres, afin que vous connaissiez, et que vous croyiez que le Père est en moi, et que je suis en lui.
Men gjer eg det, so tru verki, um de ikkje trur meg; so skal de skyna og sjå at Faderen er i meg, og eg i honom!»
39 Ils cherchaient donc encore à se saisir de lui; mais il échappa de leurs mains.
Då freista dei atter å gripa honom, men han slapp utor henderne deira.
40 Et il s'en alla de nouveau au-delà du Jourdain, au lieu où Jean avait d'abord baptisé, et il y demeura.
So for han attende til hi sida av Jordan, til den staden der Johannes fyrst hadde vore og døypt, og der vart han verande ei tid.
41 Et il vint à lui beaucoup de personnes qui disaient: Jean, il est vrai, n'a fait aucun miracle; mais tout ce que Jean a dit de cet homme-ci est vrai.
Og kom mange til honom, og dei sagde: «Johannes gjorde fulla ikkje noko teikn, men alt det Johannes sagde um denne mannen, var sant.»
42 Et plusieurs crurent en lui en ce lieu-là.
Og mange trudde på honom der.