< Job 38 >

1 Alors l'Éternel répondit à Job du sein de la tempête, et dit:
Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Qui est celui-ci qui obscurcit mes plans par des discours sans science?
Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Ceins donc tes reins comme un vaillant homme, je t'interrogerai, et tu m'instruiras.
Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Où étais-tu quand je jetais les fondations de la terre? Dis-le, si tu as de l'intelligence.
Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Qui en a réglé les mesures, si tu le sais, ou qui a étendu le niveau sur elle?
Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Sur quoi en a-t-on fait plonger les bases, ou qui en a posé la pierre angulaire,
Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 Quand les étoiles du matin poussaient ensemble des cris de joie, et les fils de Dieu, des acclamations?
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Et qui renferma la mer dans des portes, quand elle sortit en s'élançant du sein de la terre;
Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 Quand je lui donnai la nuée pour vêtement, et l'obscurité pour langes;
da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 Quand j'établis ma loi sur elle, quand je lui mis des verrous et des portes,
og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 Et que je lui dis: Tu viendras jusqu'ici, et tu n'iras pas plus loin; ici s'arrêtera l'orgueil de tes flots?
og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Depuis que tu es au monde, as-tu commandé au matin, as-tu marqué à l'aurore sa place,
Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 Pour qu'elle saisisse les extrémités de la terre, et que les méchants soient chassés?
forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 La terre change de forme comme l'argile sous le cachet, et toutes choses se lèvent comme pour la vêtir.
Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 La lumière des méchants leur est ôtée, et le bras des menaçants est rompu.
og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.
16 As-tu pénétré jusqu'aux sources de la mer, et t'es-tu promené au fond de l'abîme?
Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Les portes de la mort se sont-elles découvertes à toi? Et as-tu vu les portes de l'ombre de la mort?
Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 As-tu compris l'étendue de la terre? Si tu sais tout cela, dis-le!
Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Où est le chemin du séjour de la lumière? Et les ténèbres, où est leur demeure?
Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 Car tu peux les ramener à leur domaine, et tu connais les sentiers de leur maison!
så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Tu le sais; car alors tu étais né, et le nombre de tes jours est grand!
Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 As-tu pénétré jusqu'aux trésors de neige? Et as-tu vu les trésors de grêle,
Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 Que je réserve pour les temps de détresse, pour le jour de la bataille et du combat?
som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Par quels chemins se partage la lumière, et le vent d'orient se répand-il sur la terre?
Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Qui a donné à l'averse ses canaux, et sa voie à l'éclair des tonnerres,
Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 Pour faire pleuvoir sur une terre sans habitants, sur un désert sans hommes,
for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 Pour abreuver des lieux déserts et désolés, et faire germer et sortir l'herbe?
for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 La pluie a-t-elle un père? Ou, qui enfante les gouttes de rosée?
Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 De quel sein est sortie la glace? Et qui enfante le givre du ciel?
Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Les eaux se dissimulent, changées en pierre, et la surface de l'abîme se prend.
Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Peux-tu resserrer les liens des Pléiades, ou détacher les chaînes d'Orion?
Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Fais-tu sortir en leur temps les signes du zodiaque? Et conduis-tu la grande Ourse avec ses petits?
Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?
33 Connais-tu les lois du ciel? Ou disposes-tu de son pouvoir sur la terre?
Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Élèves-tu ta voix vers la nuée, pour que des eaux abondantes te couvrent?
Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Envoies-tu les éclairs? Partent-ils, et te disent-ils: Nous voici?
Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Qui a mis la sagesse dans les nues, qui a donné au météore l'intelligence?
Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Qui compte les nuages avec sagesse, qui incline les outres des cieux,
Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 Quand la poussière se délaie et se met en fusion, et que les mottes s'agglomèrent?
når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
39 Chasses-tu pour le lion sa proie, et assouvis-tu la faim des lionceaux,
Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
40 Quand ils se tapissent dans leurs repaires, quand ils sont aux aguets dans les fourrés?
når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
41 Qui apprête la nourriture au corbeau, quand ses petits crient vers Dieu et volent çà et là, n'ayant rien à manger?
Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?

< Job 38 >