< 2 Samuel 22 >
1 Et David adressa à l'Éternel les paroles de ce cantique, au jour où l'Éternel l'eut délivré de la main de tous ses ennemis, et de la main de Saül.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Il dit: Éternel, mon rocher, ma forteresse et mon libérateur!
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 O Dieu, mon rocher, vers qui je me retire; mon bouclier et la force qui me délivre, ma haute retraite et mon asile! mon Sauveur! tu me garantis de la violence.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 Je m'écrie: Loué soit l'Éternel! Et je suis délivré de mes ennemis.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Car les flots de la mort m'avaient environné, les torrents des méchants m'avaient effrayé;
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Les liens du Sépulcre m'avaient environné; les filets de la mort m'avaient surpris. (Sheol )
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
7 Dans ma détresse, j'invoquai l'Éternel, je criai à mon Dieu; de son palais il entendit ma voix, et mon cri parvint à ses oreilles.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 Alors la terre fut ébranlée et trembla, les fondements des cieux s'agitèrent et s'ébranlèrent, parce qu'il était courroucé.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Une fumée montait de ses narines, et de sa bouche un feu dévorant; il en jaillissait des charbons embrasés.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Il abaissa les cieux, et descendit, ayant l'obscurité sous ses pieds.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Il était monté sur un chérubin et volait; il parut sur les ailes du vent.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Il mit autour de lui les ténèbres comme une tente, des amas d'eaux, des nuées épaisses.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 De la splendeur qui était devant lui, s'embrasèrent des charbons de feu.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 L'Éternel tonna des cieux; le Très-Haut fit retentir sa voix.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Il lança des flèches, et dispersa mes ennemis; il lança des éclairs, et les mit en déroute.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 Alors le fond de la mer apparut, et les fondements du monde se découvrirent, par la menace de l'Éternel, par le souffle du vent de sa colère.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Il étendit sa main d'en haut, et me prit; il me tira des grosses eaux.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Il me délivra de mon ennemi puissant, et de mes adversaires qui étaient plus forts que moi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Ils m'avaient surpris au jour de ma calamité, mais l'Éternel fut mon appui.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Il m'a mis au large; il m'a délivré, parce qu'il a pris son plaisir en moi.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 L'Éternel m'a traité selon ma justice; il m'a rendu selon la pureté de mes mains;
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Car j'ai gardé les voies de l'Éternel, et je n'ai point été infidèle à mon Dieu.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Car toutes ses ordonnances sont devant moi, et je ne m'écarte point de ses statuts.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 J'ai été intègre devant lui, et je me suis gardé de mon iniquité.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Aussi l'Éternel m'a rendu selon ma justice, selon ma pureté à ses yeux.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Avec celui qui est bon, tu es bon; avec l'homme intègre tu es intègre.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Avec celui qui est pur, tu te montres pur; mais avec le pervers, tu agis selon sa perversité.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Tu sauves le peuple affligé; mais de ton regard tu abaisses les orgueilleux.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Car tu es ma lampe, ô Éternel! Et l'Éternel fait resplendir mes ténèbres.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Avec toi je fonds sur une troupe; avec mon Dieu je franchis la muraille.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 La voie de Dieu est parfaite, la parole de l'Éternel est éprouvée; il est le bouclier de tous ceux qui se retirent vers lui.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Car qui est Dieu, sinon l'Éternel? Et qui est un rocher, sinon notre Dieu?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Le Dieu qui est ma forteresse assurée, et qui enseigne à l'homme intègre sa voie;
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Qui rend mes pieds semblables à ceux des biches, et m'affermit sur mes hauteurs;
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Qui forme mes mains au combat, et mes bras bandent un arc d'airain.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Tu m'as donné le bouclier de ton salut, et ta bonté m'a fait devenir grand.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 Tu élargis le chemin sous mes pas, et mes pieds ne chancellent point.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Je poursuis mes ennemis; je les détruis; et je ne reviens qu'après les avoir exterminés.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Je les consume, je les écrase, et ils ne se relèvent plus; ils tombent sous mes pieds.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Car tu m'as ceint de force pour le combat; tu fais plier sous moi mes adversaires.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Tu fais tourner le dos à mes ennemis devant moi; ceux qui me haïssent, je les détruis.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Ils regardent, et point de libérateur! Ils crient à l'Éternel, mais il ne leur répond point.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Et je les broie comme la poussière de la terre; je les écrase, je les foule comme la boue des rues.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Tu me sauves des dissensions de mon peuple; tu me gardes pour être chef des nations. Le peuple que je ne connaissais pas, m'est assujetti.
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Les fils de l'étranger viennent me flatter; dès que leur oreille a entendu, ils se sont soumis.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Les fils de l'étranger défaillent, et sortent tremblants de leurs retraites.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 L'Éternel est vivant! Et béni soit mon rocher! Que Dieu, le rocher de mon salut, soit exalté!
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Le Dieu qui me donne vengeance, et qui m'assujettit les peuples; qui me fait échapper à mes ennemis.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Tu m'élèves au-dessus de mes adversaires, tu me délivres de l'homme violent.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 C'est pourquoi, ô Éternel, je te louerai parmi les nations, et je chanterai ton nom!
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 C'est lui qui délivre magnifiquement son roi, et qui fait miséricorde à son oint, à David et à sa postérité, à jamais!
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.