< Luc 2 >

1 En ce temps-là parut un édit de César-Auguste, portant l'ordre de faire le recensement des habitants de toute la terre.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 Ce recensement, le premier qui eut lieu, se fit pendant que Quirinius était gouverneur de Syrie.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 Tous allaient se faire enregistrer, chacun dans sa ville.
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 Joseph aussi, qui était de la maison et de la famille de David, partit de la ville de Nazareth en Galilée, pour se rendre en Judée, dans la ville de David, appelée Bethléhem,
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 afin de se faire enregistrer avec Marie, qui lui était fiancée, et qui était enceinte.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 Pendant qu'ils étaient à Bethléhem, le moment de la délivrance de Marie arriva:
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 elle mit au monde son fils premier-né, l'emmaillota et le coucha dans une crèche, parce qu'il ne se trouvait pas de place pour eux dans l'hôtellerie.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 Il y avait, dans cette contrée, des bergers qui passaient la nuit en plein air, pour garder leurs troupeaux.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 Tout à coup un ange du Seigneur leur apparut, et, la gloire du Seigneur les enveloppant de son éclat, ils furent saisis d'une grande frayeur.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 L'ange leur dit: «Ne craignez point, car je viens vous donner une heureuse nouvelle, qui causera une grande joie à tout le peuple:
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 c'est qu'aujourd'hui, dans la ville de David, il vous est né un Sauveur, qui est Messie, Seigneur;
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 et voici à quel signe vous le reconnaîtrez: vous trouverez un enfant emmailloté, couché dans une crèche.»
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 Soudain, il se joignit à l'ange une troupe nombreuse de l'armée céleste, qui louait Dieu et disait:
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 «Gloire à Dieu dans les lieux très-hauts! Et paix sur la terre parmi les hommes de bonne volonté!»
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 Lorsque les anges les eurent quittés pour remonter au ciel, les bergers se dirent les uns aux autres: «Allons jusqu’à Bethléhem voir ce qui est arrivé, et que le Seigneur nous a fait savoir.»
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 Ils s'y rendirent en toute hâte, et trouvèrent Marie, Joseph, et le nouveau-né couché dans la crèche.
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 Après l'avoir vu, ils divulguèrent ce qui leur avait été dit touchant ce petit enfant,
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 et tous ceux qui les entendirent, furent étonnés de ce que les bergers disaient.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 Pour Marie, elle gardait toutes ces paroles et les repassait dans son coeur.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 Les bergers s'en retournèrent, glorifiant et louant Dieu de tout ce qu'ils avaient entendu et vu, conformément à ce qui leur avait été annoncé.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 Le huitième jour, on circoncit l'enfant, et on le nomma Jésus, nom que l'ange lui avait donné, avant qu'il eût été conçu dans le sein de sa mère.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 Et quand, selon la loi de Moïse, le jour de leur purification fut arrivé, les parents le portèrent à Jérusalem, pour le présenter au Seigneur,
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 selon qu'il est écrit dans la Loi: «Tout mâle premier-né sera consacré au Seigneur, »
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 ainsi que pour offrir en sacrifice «une paire de tourterelles ou deux jeunes pigeons, » comme le porte la loi du Seigneur.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 Or, il y avait à Jérusalem un homme juste et pieux, nommé Syméon, qui vivait dans l'attente de la consolation d'Israël; et le Saint-Esprit reposait sur lui.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 Il avait été averti par l'Esprit Saint qu'il ne mourrait point avant d'avoir vu l'Oint du Seigneur.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 Syméon vint au temple par un mouvement de l'Esprit, et quand les parents y apportèrent l'enfant Jésus, pour accomplir à son égard les cérémonies d'usage selon la Loi,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 il reçut l'enfant dans ses bras, bénit Dieu, et dit:
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 «C'est maintenant, Maître, que, selon ta parole, tu laisses ton serviteur s'en aller en paix;
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 car mes yeux ont vu ton salut,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 ce salut qui est prêt à paraître devant tous les peuples,
32 comme une lumière destinée à éclairer les nations, et comme la gloire de ton peuple d'Israël.»
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 Le père et la mère de l’enfant étaient dans l'admiration des choses qu'on disait de lui.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 Syméon les bénit, et il dit à Marie, sa mère: «Cet enfant sera cause de la chute et du relèvement de bien des gens en Israël, et il sera un prodige qui rencontrera de la contradiction,
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 afin que les pensées de bien des coeurs soient dévoilées; pour toi, un glaive te traversera l'âme.»
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 Il y avait aussi une prophétesse nommée Anne, fille de Phanuel, de la tribu d'Asser, qui était fort avancée en âge. Après avoir vécu sept ans mariée depuis sa virginité,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 elle était demeurée veuve, et avait atteint l'âge de quatre-vingt-quatre ans, ne quittant pas le temple, où elle servait Dieu, jour et nuit, dans le jeûne et dans la prière.
38 Étant survenue, elle aussi, en ce même instant, elle se mit à louer le Seigneur, et elle parlait de l'enfant à tous ceux qui, à Jérusalem, attendaient la délivrance.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 Quand Joseph et Marie eurent achevé d'accomplir toutes les prescriptions de la loi du Seigneur, ils s'en retournèrent en Galilée, dans leur ville de Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 Cependant l'enfant croissait et se fortifiait, rempli de sagesse; et la grâce de Dieu se répandait sur lui.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 Son père et sa mère allaient tous les ans à Jérusalem, à la fête de Pâque.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 Quand il eut douze ans, ils y montèrent selon la coutume; et lorsqu'ils s'en retournèrent après les jours de fête,
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 l'enfant Jésus resta à Jérusalem, sans que Joseph ni sa mère s'en fussent aperçus.
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 Ils firent une journée de chemin, le croyant dans la caravane, et le cherchèrent parmi leurs parents et leurs connaissances;
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 et ne l'ayant point trouvé, ils retournèrent à Jérusalem pour le chercher.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 Au bout de trois jours, ils le trouvèrent dans le temple, assis au milieu des docteurs, les écoutant et leur adressant des questions;
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 et tous ceux qui l'entendaient étaient ravis de son intelligence et de ses réponses.
48 Quand Joseph et Marie le virent, ils furent frappés d'étonnement, et sa mère lui dit: «Mon enfant, pourquoi te conduire ainsi avec nous? Nous te cherchions, ton père et moi, étant fort en peine.»
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 Il leur dit: «Pourquoi me cherchiez-vous? Ne saviez-vous pas que je dois être dans la maison de mon Père?»
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 Et ils ne comprirent point ce qu'il leur disait.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 Il descendit avec eux, allant à Nazareth. Il leur était soumis. Sa mère gardait soigneusement toutes ces choses dans son coeur;
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 et Jésus croissait en sagesse, en stature et en grâce, devant Dieu et devant les hommes.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.

< Luc 2 >