< Psaumes 88 >
1 Maskil d'Héman Ezrahite, [qui est] un Cantique de Psaume, [donné] au maître chantre d'entre les enfants de Coré, [pour le chanter] sur Mahalath-lehannoth. Eternel! Dieu de ma délivrance, je crie jour et nuit devant toi.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Que ma prière vienne en ta présence; ouvre ton oreille à mon cri.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 Car mon âme a tout son saoul de maux, et ma vie est venue jusqu'au sépulcre. (Sheol )
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
4 On m'a mis au rang de ceux qui descendent en la fosse; je suis devenu comme un homme qui n'a plus de vigueur;
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 Placé parmi les morts, comme les blessés à mort couchés au sépulcre, desquels il ne te souvient plus, et qui sont retranchés par ta main.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Tu m'as mis en une fosse des plus basses, dans des lieux ténébreux, dans des lieux profonds.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Ta fureur s'est jetée sur moi, et tu m'as accablé de tous tes flots; (Sélah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Tu as éloigné de moi ceux de qui j'étais connu, tu m'as mis en une extrême abomination devant eux; je suis enfermé tellement, que je ne puis sortir.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 Mon œil languit d'affliction; Eternel! je crie à toi tout le jour, j'étends mes mains vers toi.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Feras-tu un miracle envers les morts? ou les trépassés se relèveront-ils pour te célébrer? (Sélah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Racontera-t-on ta miséricorde dans le sépulcre? [et] ta fidélité dans le tombeau?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Connaîtra-t-on tes merveilles dans les ténèbres; et ta justice au pays d'oubli?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Mais moi, ô Eternel! je crie à toi, ma prière te prévient dès le matin.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Eternel! pourquoi rejettes-tu mon âme, pourquoi caches-tu ta face de moi?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Je suis affligé et comme rendant l'esprit dès ma jeunesse; j'ai été exposé à tes terreurs, et je ne sais où j'en suis.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Les ardeurs de ta [colère] sont passées sur moi, et tes frayeurs m'ont retranché.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Ils m'ont tout le jour environné comme des eaux, ils m'ont entouré tous ensemble.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Tu as éloigné de moi mon ami, même mon intime ami, et ceux de qui je suis connu me sont des ténèbres.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.