< Psaumes 77 >
1 Psaume d'Asaph, [donné] au maître chantre, d'entre les enfants de Jéduthun. Ma voix s'adresse à Dieu, et je crierai; ma voix s'adresse à Dieu, et il m'écoutera.
Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
2 J'ai cherché le Seigneur au jour de ma détresse: ma plaie coulait durant la nuit, et ne cessait point; mon âme refusait d'être consolée.
Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
3 Je me souvenais de Dieu, et je me tourmentais: je faisais bruit, et mon esprit était transi; (Sélah)
Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
4 Tu avais empêché mes yeux de dormir, j'étais tout troublé, et ne pouvais parler.
Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
5 Je pensais aux jours d'autrefois, et aux années des siècles passés.
Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
6 Il me souvenait de ma mélodie de nuit, je méditais en mon cœur, et mon esprit cherchait diligemment, [en disant];
Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
7 Le Seigneur m'a-t-il rejeté pour toujours? et ne continuera-t-il plus à m'avoir pour agréable?
Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
8 Sa gratuité est-elle disparue pour jamais? Sa parole a-t-elle pris fin pour tout âge?
Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
9 Le [Dieu] Fort a-t-il oublié d'avoir pitié? a-t-il en colère fermé la porte de ses compassions? (Sélah)
Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
10 Puis j'ai dit: c'est bien ce qui m'affaiblit; [mais] la droite du Souverain change.
Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
11 Je me suis souvenu des exploits de l'Eternel; je me suis, dis-je, souvenu de tes merveilles d'autrefois.
Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
12 Et j'ai médité toutes tes œuvres, et j'ai discouru de tes exploits, [en disant]:
Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
13 Ô Dieu! ta voie est dans [ton] Sanctuaire. Qui est [Dieu] Fort, [et] grand comme Dieu?
Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
14 Tu es le [Dieu] Fort qui fais des merveilles; tu as fait connaître ta force parmi les peuples.
Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
15 Tu as délivré par ton bras ton peuple, les enfants de Jacob et de Joseph; (Sélah)
Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
16 Les eaux t'ont vu, ô Dieu! les eaux t'ont vu, [et] ont tremblé, même les abîmes en ont été émus.
Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
17 Les nuées ont versé un déluge d'eau; les nuées ont fait retentir leur son; tes traits aussi ont volé çà et là.
Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
18 Le son de ton tonnerre était accompagné de croulements, les éclairs ont éclairé la terre habitable, la terre en a été émue et en a tremblé.
Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
19 Ta voie a été par la mer; et tes sentiers dans les grosses eaux; et néanmoins tes traces n'ont point été connues.
I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
20 Tu as mené ton peuple comme un troupeau, sous la conduite de Moïse et d'Aaron.
Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.