< Psaumes 139 >
1 Psaume de David, [donné] au maître chantre. Eternel, tu m'as sondé, et tu m'as connu.
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Tu connais quand je m'assieds et quand je me lève; tu aperçois de loin ma pensée.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Tu m'enceins, soit que je marche, soit que je m'arrête; et tu as accoutumé toutes mes voies.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Même avant que la parole soit sur ma langue, voici, ô Eternel! tu connais déjà le tout.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Tu me tiens serré par derrière et par devant, et tu as mis sur moi ta main.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Ta science est trop merveilleuse pour moi, et elle est si haut élevée, que je n'y saurais atteindre.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Où irai-je loin de ton Esprit; et où fuirai-je loin de ta face?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Si je monte aux cieux, tu y es; si je me couche au sépulcre, t'y voilà. (Sheol )
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol )
9 Si je prends les ailes de l'aube du jour, [et] que je me loge au bout de la mer;
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Là même ta main me conduira, et ta droite m'y saisira.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Si je dis: au moins les ténèbres me couvriront; la nuit même sera une lumière tout autour de moi.
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Même les ténèbres ne me cacheront point à toi, et la nuit resplendira comme le jour, [et] les ténèbres comme la lumière.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Or tu as possédé mes reins [dès-lors que] tu m'as enveloppé au ventre de ma mère.
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Je te célébrerai de ce que j'ai été fait d'une si étrange et si admirable manière; tes œuvres sont merveilleuses, et mon âme le connaît très-bien.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 L'agencement de mes os ne t'a point été caché, lorsque j'ai été fait en un lieu secret, et façonné comme de broderie dans les bas lieux de la terre.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Tes yeux m'ont vu quand j'étais [comme] un peloton, et toutes ces choses s'écrivaient dans ton livre aux jours qu'elles se formaient, même lorsqu'il n'y en avait [encore] aucune.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 C'est pourquoi, ô [Dieu] Fort! combien me sont précieuses les considérations que j'ai de tes faits, et combien en est grand le nombre!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Les veux-je nombrer? elles sont en plus grand nombre que le sablon. Suis-je réveillé? je suis encore avec toi.
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Ô Dieu! ne tueras-tu pas le méchant? c'est pourquoi, hommes sanguinaires, retirez-vous loin de moi.
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Car ils ont parlé de toi, [en pensant] à quelque méchanceté; ils ont élevé tes ennemis en mentant.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Eternel, n'aurais-je point en haine ceux qui te haïssent; et ne serais-je point irrité contre ceux qui s'élèvent contre toi?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Je les ai haïs d'une parfaite haine; ils m'ont été pour ennemis.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Ô [Dieu] Fort! sonde-moi, et considère mon cœur; éprouve-moi, et considère mes discours.
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Et regarde s'il y a en moi aucun dessein de chagriner autrui; et conduis-moi par la voie du monde.
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!