< Psaumes 11 >

1 Psaume de David, [donné] au maître chantre. Je me suis retiré vers l'Eternel; comment [donc] dites-vous à mon âme: Fuis-t'en en votre montagne, oiseau?
Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?
2 En effet, les méchants bandent l'arc, ils ont ajusté leur flèche sur la corde, pour tirer en secret contre ceux qui sont droits de cœur.
For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.
3 Puisque les fondements sont ruinés, que fera le juste?
Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?
4 L'Eternel est au palais de sa Sainteté; l'Eternel a son Trône aux cieux; ses yeux contemplent, [et] ses paupières sondent les fils des hommes.
Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.
5 L'Eternel sonde le juste et le méchant; et son âme hait celui qui aime la violence.
Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.
6 Il fera pleuvoir sur les méchants des filets, du feu, et du souffre; et un vent de tempête sera la portion de leur breuvage.
Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.
7 Car l'Eternel juste aime la justice, ses yeux contemplent l'homme droit.
For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

< Psaumes 11 >